I 2015 startet regjeringen en reform for å avbyråkratisere og effektivisere statlige virksomheter. Norske fengsler er blitt hardt rammet av effektiviseringen.

Siden den nye regjeringen tok over i 2013, er KDIs budsjetter kuttet med nærmere 150 millioner kroner, ifølge de fengselsansattes fagtidsskrift.

Krisemøter forrige uke

En økning i innsparingskravet fra 25 millioner kroner til 45 millioner kroner neste år, førte sist uke til krisemøter mellom ledelsen i KDI og de fem regiondirektørene, og mellom KDI-ledelsen og Justisdepartementet.

«Det virker som den meget anstrengte budsjettsituasjonen for 2018 utvikler seg til å bli tilnærmet uhåndterlig. Den totale kuttsituasjonen er nå meget kritisk », skriver KDI-direktør Marianne Vollan i en intern epost 23. november til regiondirektørene som Bergens Tidende har fått tilgang til.

Rammer også Kriminalomsorgen region nord

- Nedskjæringene i budsjettene rammer også virksomheten ved Kriminalomsorgen region nord. Dette gjelder både fengslene og friomsorgskontorene. Regionkontorene har de siste årene gjennomført effektiviseringer på de fleste områder innen administrasjon og ledelse, inklusive strømsparing, bekrefter regiondirektør Jorid Midtlyng.

Mer vold og trusler mot ansatte

Region nord har de siste årene registrert en klar økning i antall vold og trusler mot de ansatte.

- Dette dreier seg om alt fra slag, spark og spytting til psykisk vold hvor de ansatte får trusler rettet mot seg og sin familie. Økningen faller i tid sammen med perioden med de ulike nedskjæringstiltakene, men vi har ikke konkret belegg for å si at alle disse forholdene har en direkte sammenheng. Økningen kan også ha sammenheng med at fengslene nå har en større andel ekstra krevende innsatte sammenlignet med tidligere. Det kan også skyldes bedre rutiner for registrering av denne typen episoder, påpeker regiondirektøren.

Rammer ikke sikkerheten

- Hvordan påvirker nedskjæringene sikkerheten?

- Nedskjæringene på budsjettet går ikke ut over sikkerheten i fengslene. Alle grunnleggende krav til sikkerheten blir ivaretatt, svarte Midtlyng.

- Hvilke konkrete utslag gir innsparingene?

- Det har blant annet ført til at reduksjon i endringsarbeidet for de innsatte. Målet vårt er å forebygge ny kriminalitet. Dette er et viktig arbeid som skal sette de innsatte bedre i stand til å takle overgangen til samfunnet når de er ferdig med å sone straffen. Budsjettkuttene går ut over kvaliteten på tilbudet til de innsatte. Det betyr for eksempel at færre innsatte enn tidligere får tilbud om sinnemestringskurs. Det kan ikke utelukkes at det fra neste år blir bare halvparten så mange som tidligere som kan få delta på kursene på grunn av innsparingene, sier Midtlyng.

Færre får tilbud om sinnemestring

Andre utslag av sparekuttene er at det er mindre penger til å sette inn vikarer.

- Mindre folk på jobb, betyr mer innlåsing og mindre kontakt med de innsatte. Dette er særlig sårbart for de som sliter psykisk. Det er også mer mer en utfordrende arbeidssituasjon for de ansatte. Det er registrert økt sykefravær i enkelte avdelinger de siste årene, men det finnes ikke belegg for å si at dette har direkte sammenheng med lavere budsjetter, sier Midtlyng.

Regiondirektør Jorid Midtlyng, Kriminalomsorgen region nord.