- Det bygningsrådet sa nei til, har vi ikke fokusert på.
Det sier prosjektdirektør for campusutvikling ved NTNU, Merete Kvidal, og viser til at de fikk et «nei» til bygging langs Klæbuveien nord for Døvekirka, bygging i Elgeseter Park og bygging i den vernede delen av Høyskoleparken av politikerne i Trondheim.
Torsdag fikk styret ved NTNU sendt over skisser fra en mulighetsstudie, som viser hvordan og hvor det er muligheter for å bygge nytt og bygge om. Dette skal opp som orienteringssak for styret på torsdag i neste uke.
Mulighetsstudiet viser at det meste av dagens grøntarealer rundt Gløshaugen blir bevart. Byggingen vil bli sentrert på sørdelen, noe som vil bevare mesteparten av Høyskoleparken.
Kommunalråd Berit Tiller (H) mener studien viser hvordan et samlet campus kan utvikles, og hvordan de kan finne gode løsninger både for NTNU og byen.
- Jeg synes det ser spennende ut, skriver hun.
NTNU vil ikke utvikle Elgeseter gate.
«Høy måloppnåelse i sør»
«I sørområdene vil virksomheten kunne oppnå høy måloppnåelse, da det her vil være mulig å bygge samlet og med store nok bygningskomplekser. Det vil likevel være utfordringer knyttet til forbindelsene til Kalvskinnet og Midtbyen, geoteknikk og mulig erstatning av eksisterende bebyggelse med flytting av fagmiljøer», skriver NTNU i orienteringsnotatet.
De mener at dette kan tyde på at utviklingen av dette området bør ligge lenger frem i tid.
«Sørområdene eier NTNU selv. Det kan både tale for enklere prosesser og for at det kan holdes av som arealreserver i fremtiden», skriver de.
Om tomtene langs Elgesetergate skriver de at fordi tomtene er privateid, gir det universitetet mindre mulighet til å styre utviklingen av disse. De vil ta stilling til om det kan være aktuelt med oppkjøp av eiendommene, eller for eksempel om deres samarbeidspartnere kan utvikle dem for NTNU gjennom arbeidet med oppstart forprosjekt (rapport som oppsummerer avklaringsfasen, journ.anm.), prinsipplan og planprogrammet.
Avmålte reaksjoner fra NTNU.
- Vanskelig langs Høyskolebakken
Det er foreslått et nytt bygg på Hesthagen, parkeringsplassen bak Handelshøyskolen, med ei gangbru i høyden over til et nybygg som gjør at lite av grøntarealet blir nedbygget. Kvidal sier dette er foreslått blant annet for å knytte teknofagene og økonomifagene tettere sammen.
På nordsiden er det foreslått bygging på den gamle fengselstomta, trekanttomta og Grensen. En mulighet ifølge NTNU, er at Kam, den nye bygningen for kunst, arkitektur og musikk blir bygget på baksiden av Studentersamfundet. Likevel er det ikke skissert for mye bygging langs Høyskolebakken, og den vernede delen av Høyskoleparken forblir uberørt.
- Det er vanskelig å få satt opp store bygg langs Høyskolebakken, sier Kvidal og viser til at det er kvikkleire i området slik at det må fylles i Nidelva for at det skal kunne gjennomføres. Hun mener også det er viktig å bevare sikten mellom Hovedbygningen til NTNU og Domkirken. Kvidal synes det er synd at de ikke fikk lov til å bygge langs Klæbuveien nord for Døvekirka.
Hun forteller at «Drosjenes»-tomta fortsatt kan være aktuell, men at det kan bli for lite areal samlet sett for at NTNU skal kunne få nytte av et nybygg der. I mai kom de private eierne av «Drosjenes» på banen ved å foreslå fire høyhus tiltenkt universitetsformål på tomta.
Geirmund Lykke: Ja til bru over Høyskoleparken.
Dialog med Sintef
På spørsmål om det er tatt høyde for Sintefs planer i skissene, svarer kommunikasjonsansvarlig for campusutvikling, Hanna Maria Jones at bygningene som er skissert, er det NTNU som har utforsket selv.
- Det er ikke gitt at det blir NTNU-bygg der, skriver hun og viser til at de har studert hvor høyt og hvor stort det er mulig å bygge i området ut fra tomtens størrelse og mulige etasjehøyder.
Jones skriver at de har en løpende dialog med Sintef, også om campus.
- Verken Sintef eller NTNU har konkret avgjort bygging ennå. Vi er fortsatt i utforskningsfasen, skriver hun.