Den nye justeringen kom helt i innspurten av budsjettforhandlingene. Konsekvens: Sykehus-Norge må sette seg ned igjen med 2017-budsjettene og justere.

- Dette betyr mye for oss og rammer oss hardt. Det kommer som en overraskelse og som en tilleggsutfordring, sier direktør Nils Kvernmo ved St. Olavs Hospital.

Regjeringen har økt effektiviseringskravet fra 0,5 til 0,8 prosent. Det betyr ca. 430 millioner kroner mindre på landsbasis, for Midt-Norge ca. 60 millioner og for St. Olav trolig 35-40 millioner.

- Vi har effektivisert i ti år, og forbedret produktiviteten med 40 til 50 prosent. Det er et åpenbart misforhold mellom ambisjonsnivået for spesialisthelsetjenesten og samtidige krav til omstilling, sier Kvernmo.

Han sier effektiviseringskravet fra i år til 2017 for St. Olav sin del allerede er på ca. 2 prosent: - Så kommer dette kravet på toppen. Det er veldig krevende.

Enda ikke satt seg inn i budsjettkameratenes enighet? Les våre åtte nokså viktige - og lynraske - punkter her.

- Kan ramme psykiatrisenter

- En dårligere julegave skal man lete lenge etter. Psykiatribygget er lengre unna enn noen gang. Kuttet gjør en alvorlig situasjon for St. Olav enda mer alvorlig, sier Karianne Tung (Ap).

Hun sammenligner kravet med «poseavgiften» og flypassasjeravgiften – som også kom i en sluttspurt for å oppnå budsjettenighet.

- I år er det altså sykehusene sin tur. Disse kuttene er så store at det med stor sannsynlighet vil gi kutt i pasientbehandlingen, sa Tung fra talerstolen på Stortinget under finansdebatten mandag.

foto
- Lite hyggelig julegave: Karianne Tung (Ap) mener KrF neppe kan ha forstått hva de har gått med på.

Kvernmo sier det er for tidlig å si hvordan effektiviseringskravet vil påvirke:

- Vi er i gang med psykiatribygget på Østmarka, har ambisjoner om nytt sikkerhetsbygg og å være med på psykiatrisenteret på Øya. Det er klart at forutsetningen for at disse planene skal gå sin gang, er at man klarer å holde økonomien på skinner, sier Kvernmo.

Helse Midt-Norge ved adm.dir. Stig A. Slørdahl sier saken i utgangspunktet handler om økt krav til effektivisering.

- Hva mer det vil kunne innebære av kutt, må vi se på i dialog med helseforetakene, sier Slørdahl.

- Er det ikke rimelig å stille effektiviseringskrav også til offentlige virksomheter?

- Generelt er det viktig at også offentlige virksomheter arbeider for å forbedre drift og bli mer effektive. Målet er å få mest mulig helse ut av hver krone. Samtidig som vi må sikre at vi har nok penger til nødvendige investeringer, kan vi ikke bruke mer penger enn vi får tildelt, sier Slørdahl.

Les også: Budsjettenigheten stanser kuttene hos Miljødirektoratet.

foto
Mest mulig ut av hver krone: Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge.

Ap: - Ingen effektivisering

Ap har ingen effektiviseringskrav for sykehus i sitt alternative budsjett.

- De aller fleste andre institusjoner må effektivisere, hvorfor vil Ap holde sykehus utenfor?

- Sykehusene har gitt oss tydelige tilbakemeldinger på at de lever under hardt prss. Også legeforeningen er klar på at alle kutt går ut over pasientbehandling. Derfor vil vi skjerme dem, sier Tung, som mener alle effektiviseringsmuligheter allerede er tatt ut.

Tung tror KrF ikke har forstått hva de har blitt med på. Adresseavisen har forsøkt å få Knut Arild Hareide (KrF) i tale, men får kun svar via kommunikasjonsavdelingen:

- Det var regjeringen som kom med denne inndekningen. Vi stemte primært for vårt eget budsjett, der vi ikke hadde dette kravet. Så får vi heller leve med Aps påstander, skriver KrFs komunikasjonsrådgiver Dag Fedøy i en sms.

foto
Enige på overtid: Forsto KrF-Hareide hva han gikk med på? spør Ap. - Det var regjeringen som kom med denne inndekningen. Vi stemte primært for vårt eget budsjett, der vi ikke hadde dette kravet, forsvarer KrF seg.

Inn med 1,9 milliarder

Det vedtatte statsbudsjettet har en vekst på nær 1,9 milliarder til sykehusene, som blant annet skal bidra til reduserte ventetider. Dette legger ikke til rette for en større økning i pasientbehandlingen enn for siste to år, meldte Dagens Medisin nylig. I Aps alternative budsjett la de inn en tilsvarende økning på 2,9 milliarder. Når det gjelder psykiatribygget, innrømmer Ap at også de selv har feilet: - Vi fikk det ikke på plass i vår tid, og den kritikken tar vi, sier Tung.

Torhild Aarbergsbotten (H) er ikke med på at effektiviseringskravet vil gi de konsekvensene Tung snakker om:

- Vi ønsker en generell effektivisering av offentlig sektor. Samtidig har vi lagt til ekstra penger til behandlingen, sier Aarbergsbotten, og viser til de 1,9 milliardene.

- Er det mer å gå på når det gjelder effektivisering i helsevesenet?

- Ja, også de må strekke seg og jobbe enklere og bedre, som ellers i samfunnet. Kanskje særlig innenfor helsevesenet ser vi behov for å forbedre logistikken, noe som også kan være positivt for pasientene, sier Aarbergsbotten, som mener det ikke er reelt at dette kan ramme psykiatrisenteret.

Klikk her for å lese flere saker om statsbudsjettet.

foto
Krever effektivisering: Torhild Aarbergsbotten (H).

- Ikke konsekvenser for NTNU

Regjeringen innfører økte effektiviseringskrav også for universitetssektoren.

- Under stortingsbehandlingen av 2016-budsjettet opplevde vi at kravet om kutt økte fra 0,5 til 0,7 prosent. Derfor la vi inn et lignende kutt for vårt 2017-budsjett. At kravet heves til 0,8 prosent, er ikke så betydelig at det fører til nye innsparingstiltak, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby i NTNU.

De har valgt å skjerme den faglige virksomheten, så «avbyråkratiseringen» berører kun administrasjonen. NTNU kutter omkring 7 prosent i administrasjonen 2017, og ytterligere 3 prosent i 2018–2019.

Les også: Frp ville gått ut av regjering hvis bilpakken ble rørt