Så langt har 26 av 56 festere meldt sin interesse for å innløse tomtene.

Blant disse er tre borettslag og festere i småhusbebyggelse.

Stiftelsen bortfester til sammen 56 tomter til boligformål. 54 festekontrakter er inngått i perioden 1954 – 1960, én festekontrakt i 1971 og én festekontrakt i 2000.

Festekontraktene gir Ringve Museum drøyt 2,5 millioner kroner i året i inntekter og er viktig for finansieringen av museumsdriften.

Frem til nylig har Stiftelsen Ringve Museum Musikkhistoriske Samlinger nektet å innløse festetomter, med begrunnelse i at de var en del av en testamentarisk gave fra Christian Anker Bachke i 1942. Bachke døde i 1946. Han testamenterte Ringve Gård til en stiftelse, i dag Ringve Museum.

Forbud mot salg

Av vedtektene gikk det frem at det var forbud mot å selge stiftelsens faste eiendommer. Men den gangen omhandlet testamentet bare eiendommen Ringve Gård. Senere har stiftelsen ervervet flere eiendommer, som har vært underlagt samme klausul om forbud mot innløsning.

Salgsforbudet i stiftelsens vedtekter ble konsekvent håndhevet av skiftende styrer når spørsmål om innløsning har vært reist av festere.

Styreleder i Østmarknesset borettslag, Håvard Gautneb, hevder stiftelsen ikke har hatt hjemmel for å nekte innløsning. Han hevder at tomter som ble ervervet etter Bachkes død, ikke har vært underlagt noen innløsningsklausul. Gautneb mener de som ønsker innløsning av tomtene, har krav på kompensasjon. Det har vært en betydelig prisstigning på tomter de siste årene.

Dette synet deler ikke stiftelsens styre. Stiftelsen mener vedtektene ikke har tillatt salg av boligtomter.

Fester i 60 år

Festetiden i festeforholdene er 60 år, med unntak for festekontrakten inngått i 2000 hvor festetiden er 100 år. De bortfestede tomtene består av småhus, lavblokker, høyblokker på ti etasjer og noen eneboliger.

I 2015 ble tomtefesteloven endret. Det førte til at stiftelsen ba advokat Jan Kaare Tapper gå gjennom vedtektene på nytt for å tillate innløsning av festetomter. Styret i stiftelsen vedtok i desember 2015 å åpne for fremtidig salg og innløsning av tomter bortfestet til bolighus. Vedtektsendringen trådte i kraft etter en godkjenning i Stiftelsestilsynet i desember 2016.

- Jeg synes stiftelsen har gjort stor urett mot tomtefesterne når de har brukt Christian Anker Bachkes klausul mot salg av tomter gjeldende for tomter som ble ervervet av stiftelsen på 1950-tallet. Det har aldri vært hjemmel for å nekte innløsning av disse tomtene, sier Gautneb.

- Stiftelsen har hevdet at privatrettslige avtaler som gavebrev eller testamenter overstyrer de rettigheter som tomtefesterne har etter loven og håvet inn en stor gevinst på prisveksten som har vært i mellomtiden. Sannsynligvis var Ringve Museum underlagt Stoltenberg 2-regjeringens tomtefesteinstruks fra 2005 som påla alle statlige fond å innløse festetomter, fremholder Gautneb.

Prisvekst på tomter

Han legger til at i perioden før tomtefesteloven ble endret i 2015, har det vært en enorm prisvekst på tomter. Dette har kommet Ringve til gode, fordi man har nektet innløsning, med tilsvarende kostnader for festerne.

Styreleder i Stiftelsen Ringve Museum Musikkhistoriske samlinger, Per Ivar Maudal, sier stiftelsen har forholdt seg til vedtektene når innløsning av festetomter har vært nektet.

- Etter at tomtefesteloven ble endret i 2015 har styret fått tillatelse fra Stiftelsestilsynet til å endre vedtektene, slik at festetomtene kan innløses, sier Maudal.

Gir Ringve inntekter

I utgangspunktet hadde stiftelsen ønsket å fortsette bygsling av festetomtene. Ifølge Maudal får Ringve Museum inn drøyt 2,5 millioner kroner i inntekter hvert år og utgjør en viktig finansiering av museumsdriften.

På kommende styremøte skal spørsmålet om innløsning av festetomter behandles. Men det skal holdes takst på tomtene før styret fatter endelig vedtak. Maudal mener styret i stiftelsen har håndtert denne saken på en ordentlig og ryddig måte.

Hvis festetomter blir innløst, må stiftelsen finne ut hvordan midlene som kommer inn skal forvaltes.

Tilbyr 250 000 kroner

Knut Hjelt bor i tomannsbolig i Petter Lies vei, der festekontrakt ble inngått i 1955. Seks beboere har bedt om innløsning og venter spent på svar.

- Jeg fester et halvt mål tomt og betaler 9500 kroner i avgift i året. Neste år bli festeavgiften høyere. Tomtene kunne ha vært innløst for mange år siden, til en helt annen pris enn det som nå vil bli forlangt, sier Hjelt.

Fem tomtefestere i Fagerheim Allé betaler hver 10 000 kroner i året. De har meldt fra om at de ønsker innløsning.

Etter loven er det to måter å innløse en festetomt på. Man kan betale 25 ganger årlig festeavgift. I dette tilfellet 250 000 kroner. Alternativt kan man betale 40 prosent av taksten, med delvis fratrekk for utgifter til opparbeidelse av råtomten. De frykter at med de tomtepriser som er på Lade, kan det bli veldig dyrt å innløse tomtene.

Ikke råd til innløsning

Håvard Gautneb sier at fra neste årsskifte vil borettslaget måtte regne med å betale 70 000–75 000 kroner i årlig festeavgift, mot i dag knapt 30 000 kroner. Borettslaget har tidligere meldt sin interesse for innløsning, men det blir for dyrt.

- Borettslaget består av en høyblokk på ti etasjer med 40 boenheter. Etter dagens tomtepriser på Lade kan borettslaget risikere å måtte betale sju millioner ved innløsning. Det sier seg selv at vi ikke har råd til det, fordi jeg antar at renter og avdrag på lån blir mye høyere enn fortsatt feste, sier Gautneb.

Festeavgiften varierer betydelig, alt etter når festekontraktene ble inngått. Sameiet Leiv Eriksson Terrasse med 14 boenheter betaler 175 000 kroner i året for en tomt på 2,2 mål.

Advokat Jan Kaare Tapper sier at stiftelsens styre har fulgt en til hver tid gjeldende vedtekter og derfor nektet innløsning.

- Jeg opplever at stiftelsen har hatt et veldig ryddig forhold til festerne, sier Tapper.

Festers rettsstilling

Tomtefestelovens bestemmelser om festers innløsningsrett har vært gjenstand for flere endringer, som har styrket festers rettsstilling. I 1955 ble det foretatt et omfattende makeskifte av betydelige arealer mellom Ringve Museum (stiftelsen), som eier i henhold til gavebrevet og testamentet fra Bachke, og Trondheim kommune og Østmarka sykehus.

Tapper skriver i en redegjørelse til stiftelsen i forbindelse med vedtektsendringene at hovedtyngden av dagens bortfestede tomter har ikke tilhørt «det donerte areal gr.nr. 2 g br.nr. 1» (Ringve Gård), men ble ervervet først i 1955 og 1958. Tomtearealene som utgjør Botanisk hage og fem festetomter i Fagerheim Allé har opprinnelig tilhørt Ringve Gård. Tomten som utgjør Botanisk hage er ikke bortfestet til bolighus, og her gjelder ingen innløsningsrett, ifølge tomtefesteloven.

Gave: Ringve Gård ble på 1940-tallet gitt i testamentarisk gave fra Christian Anker Bachke til en stiftelse. Den vedtok salgsforbud for stiftelsens faste eiendommer, også for de ervervet på 1950-tallet. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
56 festere: Ringve Gård bortfester til sammen 56 tomter til boligformål. 54 kontrakter er inngått i perioden 1954 – 1960. Det gir museet årlige inntekter på over 2,5 millioner kroner. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Bygsler tomt: Håvard Gautneb i Østmarknesset borettslag og Knut Hjelt i Petter Lies vei hevder Stiftelsen Ringve Museum Musikkhistoriske Samlinger ikke hadde hjemmel for å nekte tomtefestere på Lade å kjøpe tomtene. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen