Luftmaktseminaret: I en konfliktsituasjon kan en motstander med store ressurser greie å lamme Norge ifølge Lysne, som er en av Norges fremste eksperter på området.

- I en hybridkrigsituasjon ser det for meg ut som om fullt mulig å «slå av Norge» fra utlandet. Det går an å stoppe vannforsyningen, slå ut sykehusene, stoppe fly og kommunikasjon. Det rammer også de som skal drive kriseledelse. Da begynner folk etter kort tid å dø. Det blir det mulig å spasere inn uten å løsne et skudd, sier han.

Det var under Luftmaktseminaret på Luftkrigsskolen i Trondheim onsdag at eksperten, som har ledet to statlige utvalg om nettverk og digital sikkerhet, kom med advarselen. Der snakket han til en fullsatt sal med forsvarsfolk om farene dette utgjør. Han kom med en direkte utfordring til gjestene burde tenke på hvor sårbart Norge er på grunn av informasjonen og systemene som er eksponert og kan benyttes som pressmiddel i en konflikt.

- Det er sånn i dag at det digitale rom styrer all kritisk infrastruktur i Norge. Vi skal ikke tenke at slik norsk infrastruktur ligger i Norge lenger. Det er ikke slik, sier Lysne.

Vil starte med digital sikkerhet i barnehagen

Han peker overfor Adresseavisen på kunnskapsmangel som det kanskje største problemet. Kompetansegapet gjør at store deler av den voksne befolkningen er fullstendig fremmedgjort.

- De fleste norske politikere og beslutningstakere ikke har kunnskapen som skal til. Når de henter inn eksperter for å få hjelp forstå de heller ikke hva ekspertene har å si, og de forstår ikke virkemidlene de foreslår, sier Lysne.

- Vi må begynne å bygge kompetanse allerede fra barnehagealder og oppover gjennom grunnskole og videregående skole. Man må kunne ta beslutninger om rimelig risiko, sier Lysne.

Han viser også til at kritisk infrastruktur eller viktige funksjoner kan være eksponert utad gjennom dårlig sikring eller outsourcing til utlandet.

- Det er også sånn at kritisk infrastruktur er en sårbarhet. Som vi har påpekt vil det ramme svært mye i Norge om man slår ut Telenors nett, sier Lysne.

Vil ha digitalt grensevern

Professoren leder en strategisk forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo,, og seksjonsleder ved Simula Research Laboratory. Han er kanskje best kjent for å ha ledet «Lysneutvalget» i 2014-15, et regjeringsoppnevnt utvalg som kartla samfunnets digitale sårbarhet og foreslo informasjonssikkerhetstiltak, og Lysne II-utvalget, som utrede behovet for digital grensekontroll i Norge frem til 2016.Saken skal nå behandles politisk. Lysne legger ikke skjul på at han mener det bør finnes en form for digital grensekontroll. Kommunikasjon inn og ut av Norge overvåkes allerede gjennom alle kabler ut av landet.

Les også: – Hackere brukte amerikanske etterretningsverktøy til globalt dataangrep

Han argumenterer for at blant annet etterretningstjenesten må ha tilgang til informasjon fra det digitale rom, fordi det er så stort og viktig.

- Det er ikke mulig å la etterretningstjeneste bare får tilgang til steder der opplysningene de trenger fins. De stedene finnes ikke. Den informasjonen svømmer i annen personlig informasjon, sier Lysne.

Uhyggelig komplekst

Lysne bruker en betaling med mobiltelefon som eksempel på hvor kompleks informasjonshåndteringen er. Bare i Norge kan 20 ulike leverandører være involvert før pengene du betalte er fremme i din bank. I tillegg kan flere av disse ha outsourcet sine tjenester til andre aktører for eksempel i utlandet. Lysne nevner også konkret dataangrepet på Helse Sør-Øst, som er helsetjenestene for de fleste i forsvarsledelsen, Stortinget, Høyesterett og en rekke andre viktige funksjoner. Helseforetaket var i ferd med å outsource it-funksjoner til Bulgaria. Andre har IT-funksjoner i Irland eller India. Lysne viser til at datastrømmer kan tappes av andre.

Les også: PST etterforsker dataangrepet mot Helse sørøst som mulig etterretningsvirksomhet

Norge er blant de fremste landene i verden når det handler om digitalisering. Det gir sårbarhet, men også muligheter ifølge Lysne.

- Alle land jeg kjenner til er i samme situasjon når det gjelder sårbarhet. Den situasjonen har gradvis vokst frem. Men jeg er grunnleggende optimistisk. Det er ting vi må gjøre, men vi er langt fremme, sier Lysne.

Avviser at Forsvaret er sårbart

På spørsmål fra Adresseavisen om Forsvaret totalt sett er like sårbart som det sivile samfunn, svarer eksperten:

- Mitt inntrykk er at Forsvaret er like sårbart som det sivile samfunn, med mindre det finnes noe som jeg ikke vet om, sier Lysne.

Det avviser sjef for Cyberforsvaret, brigader Inge Kampenes. Han viser til at Forsvaret er godt rustet i en fredssituasjon.

- Vi er også sårbare, men vi har systemer og kunnskapen som gjør at jeg føler meg trygg. Og vi har god kontroll på de sivile leverandørene vi er avhengig av, sier Kampenes.

Sjef for Cyberforsvaret, Inge Kampenes, sier det ikke vil være enkelt å gjennomføre et storstilt cyberangrep, som lammer Norge. Han innrømmer imidlertid at det finnes svakheter som kan utnyttes. Foto: Frank Cadamarteri

Han er mer skeptisk om man trekker en større omkrets med sivile forhold og leverandører som kan påvirke Forsvaret.

- Det er ikke lett å skape et storstilt cyberangrep som lammer hele landet, men det finnes sårbarheter mange steder. Det viser for eksempel angrepet på Helse Sør-Øst. Men ingen land har kompetansen til å sette dette sammen ennå, sier Kampenes.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter