Den 29. april 2016 ble en svart dag i Olje-Norge. Et Super Puma helikopter av typen Eurocopter 225 fra CHC Helikopter Service, styrtet på vei fra Gullfaks B til Flesland. To piloter og 11 Statoil-tilknyttede personer omkom. Ulykken aktualiserer fokus på risiko knyttet til helikopter, som for Nordsjøarbeidere er eneste reelle transportmulighet til faste og flyttbare olje- og gassinnret-ninger. Dette er et tema som tidligere ikke har fått mye oppmerksomhet og som har vært underforsket. Hva er oljearbeidernes oppfatning av risiko knyttet til jobbreisen? Hvilke uønskede opplevelser har de hatt med helikopter?

LES OGSÅ KRONIKK: Kunnskap må hentes hjem

Et forskningsprosjekt fra SINTEF (1) om helikoptertransporten på norsk sokkel, Helikoptersikkerhetsstudie 3, gir innsikt i disse spørsmålene. I tillegg til å beskrive utviklingstrekk og tallfeste risiko, gjennomførte vi for første gang en delstudie med gruppeintervjuer med erfarne oljearbeidere på repetisjonskurs for helikoptervelt under vann ved et treningssenter til Falck Nutec i 2010. Alle 16 hadde fortellinger fra hendelser med helikopter, som de selv eller kollegene hadde opplevd. Disse fortellingen gir innsikt i faktorer som bidrar til å øke eller redusere opplevelsen av risiko.

Opplevd risiko er subjektiv og dreier seg om samhandling mellom mennesker, organisasjon, kultur, arbeidspraksis og rammebetingelser.

Oljearbeiderne erkjente at det var en viss risiko forbundet med helikopterflyving, men de var uenige om hvor høy denne var. Måten som de resonnerte på, var svært interessant: Noen la vekt på statistisk risiko, mens andre var mest opptatt av lav sjanse for å overleve ved en eventuell styrt på grunn av eksplosjonsfare og kaldt hav. Oljearbeiderne fortalte også at risikoopplevelsen økte rett etter en helikopterulykke eller forekomst av tekniske hendelser med helikopter. Men hvordan opplever de og håndterer de opplevd risiko under selve helikopterturen? Hvilke uønskede opplevelser har de hatt med helikoptertransport til og fra arbeid?

LES OGSÅ KRONIKKEN: Plusshus er vår nye olje

Helikopterturen skjer iført overlevingsdrakt og med hodetelefoner mot støy. Før avreise må alle se en sikkerhetsvideo, og denne videoen kan bidra til å bygge opp spenningsnivået fordi det er fokus på alt som kan gå galt og musikken forsterker «katastrofefølelsen», spesielt for førstegangsreisende. Enkelte fortalte om hvor viktig det var å komme først i køen ved avgang slik at en ble blant de første til å gå om bord i helikopteret og fikk velge et «trygt» sete ved et vindu eller en dør. Andre sa at oppførsel til og oppmerksomhet fra personell på helikopterdekket hadde betydning for risikoopplevelsen f.eks. ved dårlige værforhold. Helikopter av typen Sikorsky ble omtalt som «kongen» med god plass, stor takhøyde og seter plassert som i en buss. Spesielt bakerst i Super Puma er det derimot liten plass og dårlig luft – «vi kaller det kvegtansport fordi vi er stuet tett sammen». Ønskedrømmen hadde vært «en gangbru ut i havet», fleipet én, mens alle ønsket seg en helikoptertype med redusert støy, mindre vibrasjon og komfortable seter.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Spektrum på Brattøra

Oljearbeidere kan deles i tre grupper ut fra opplevd risiko: 1) De ubekymrede som liker å fly, føler seg trygge og er fascinert av helikopter, 2) De vaktsomme som synes det er greit, men som er på vakt hele tiden og 3) De engstelige omfatter både de som er utrygge før avgang og de med helikopterskrekk. Disse gruppene opplever helikopterturen på ulik måte. Mens den første gruppen slapper av underveis, er kroppene til de andre i alarmberedskap. De vaktsomme fortalte at de hele tiden søkte etter små signaler eller tegn: Om piloten tok en ekstra sjekk rundt helikopteret før avgang, eller andrepiloten leste avis underveis, økte trygghetsfølelsen. Uvanlige lyder, økt vibrasjon, dårlig vær, derimot, kunne bidra til økt utrygghet. Enkelte trakk fram at opplevd risiko ble forsterket når medpassasjerer var engstelige, eller om det var vanskelig å forstå budskapet til piloten gjennom hodetelefonene, spesielt etter avvikssituasjoner. Enkelte fortalte om kolleger som hadde slitt med flyskrekk og til slutt måtte forlate bransjen.

LES OGSÅ SIGNERT: Junikveld

Av de 45 hendelsene som oljearbeiderne selv eller deres kolleger hadde opplevd, var hendelser ved takeoff og landing i flertall. Det var også disse fasene som ble trukket fram som de mest risikofylte ved helikoptertransporten. Det ble understreket at etter en kritisk hendelse var det et stort behov for kort og saklig informasjon. Ingen eller for lite informasjon, derimot, førte til at fantasien begynte å spinne. Media ble oppgitt som en viktig informasjonskilde, men også feilkilde. Fortellinger om kritiske hendelser og ulykker ble refortalt og gjenstand for diskusjon blant de ansatte. Slike fortellinger ble brukt som kilde til utveksling av erfaringer, læring og som en måte å kontrollere uro og frykt.

Sikkerhet står sentralt i olje- og gassnæringen og krever kontinuerlig innsats. Det er viktig at oljearbeidere som må bruke helikopter til og fra arbeid, opplever at det er trygt og ikke frykter for sitt liv. Etter helikopterulykken er det sannsynligvis flere vaktsomme og engstelige passasjerer. Oppmerksomhet om små detaljer og tegn hos alle involverte før og under helikopterturen kan bety mye for deres arbeidshverdag og opplevd risiko.

Helikoptersikkerhetsstudie 3. Trondheim: SINTEF ved Ivonne A. Herrera, Solfrid Håbrekke, Tony Kråkenes, Per R. Hokstad og Ulla Forseth (2010)