Den siktede, en jurist fra Bergen, nektet først for å ha besøkt overgrepssiden «Playpen» på det mørke nettet og forsvarte seg med at pc-en hans måtte ha vært hacket. Senere tilsto han. Så kunne Adresseavisen fortelle at han var avslørt fordi amerikansk politi hadde hacket pc-en hans, i strid med norsk lov (se fakta). Forsvarer Jostein Alvheim visste ingenting om dette, før Adresseavisen tok kontakt i høst.
FÅ OVERSIKT: Her er alle sakene om FBI-hackingen
Fem spørsmål og svar om hackingen
Da rettssaken mot juristen ble avholdt i Bergen tingrett gikk Alvheim hardt ut mot metodebruken. Han reagerte også på at den var skjult for ham som forsvarer og for klienten før han tilsto.
- Dersom saken hadde vært forsøkt fremmet uten at det forelå tilståelse fra den mistenkte, ville politiets eneste bevismiddel vært materiale som skrev seg fra FBIs hacking av min klients databruk. Dette ble gjort på et tidspunkt da denne politimetoden ikke var lovlig i Norge, og beviset ville være å anse som fremskaffet lovstridig og ikke tillatt brukt. Uten bevis fremskaffet på lovlig måte ville saken etter mitt syn måtte blitt avvist, sier han.
Reagerer sterkt
Jostein Alvheim er ikke den eneste forsvareren som har reagert på opplysningene om at sju nordmenn ble rettsforfulgt etter de ble hacket ulovlig av FBI:
I Trondheim beskriver advokat Torfinn Svanem hackingen som «meget alvorlig». Lederen i forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius O. Dietrichson, vil ha sakene gransket. Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes har vært kritisk til at domstolene og forsvarerne ikke fikk sentrale opplysninger om mistankegrunnlaget. Advokat Jørn Mejdell Jakobsen krever at Kripos svarer om hva de visste om hackingen. Kripos har ikke ønsket å knytte konkrete kommentarer til saken til Adresseavisen.
Da saken mot Alvheims klient gikk for retten nylig reagerte forsvareren spesielt sterkt på at opplysningene om hvordan politiet identifiserte juristen ikke ble gitt til ham og til domstolen som tillot ransaking hos mannen.
- Da det ble avsagt en rettslig beslutning om tillatelse til ransaking hos min klient, opplyste påtalemyndigheten kun følgende til retten: At mistankegrunnlaget var «fordi FBI har avdekket at en norsk IP-adresse som knyttes til siktede er benyttet for å gjøre seg kjent med fremstillinger med seksuelle overgrep mot barn.» Ikke noe om hvordan «avdekkingen» hadde skjedd. Det ble dermed ikke gitt et fullstendig grunnlag for retten til å prøve lovligheten av ransaking og beslag av min klients datalagringsenheter. Dette kunne forsterket grunnlaget for avvisning, sier forsvareren.
Utsetter tilståelse etter FBI-hacking
Leder av Operasjon Dark Room-etterforskningen, politiadvokat Janne Heltne, ønsker ikke å knytte kommentarer til Alvheims uttalelser om bevisene. Hun skriver imidlertid dette i en e-post til Adresseavisen:
- Vi kan si at vi har en helt annen oppfatning av både sakens fakta og rettsreglene enn det advokat Alvheim her formidler.
Fikk lav straff
Den skjulte siden «Playpen» var kjent som en av de groveste på det mørke nettet.
Ifølge Bergens Tidende, som omtalte rettssaken, forklarte juristen at han hadde oppsøkt overgrepsbildene som en form for «sjokkterapi» da han hadde personlige problemer. Fra dommen mot juristen går det frem at dersom han ikke hadde tilstått ville straffepåstanden fra aktoratet vært på åtte måneder i fengsel med fratrekk for et 37 dager langt opphold i varetekt. Fordi 32-åringen la kortene på bordet havnet straffeforslaget på seks måneders fengsel med fratrekk.
Vurderte aldri utenlandsk hacking
Bergen tingrett fastsatte imidlertid straffen til to måneder fengsel. Medregnet varetektsfratrekket må juristen, som tok betenkningstid, sone litt under en måned dersom dommen vedtas.
I rettsavgjørelsen drøfter ikke dommeren bevissituasjonen, fordi siktede hadde tilstått. Forsvarer Jostein Alvheim utelukker ikke at opplysningene som fremkom bidro til nivået på straffen juristen ble idømt.
- Jeg vet ikke, men kan imidlertid heller ikke se bort fra at det faktum at min klients tilståelse kom som følge av at han ble konfrontert med et ulovlig innhentet bevis, kan ha hatt en viss innflytelse for rettens totalvurdering.
Politiadvokat Janne Heltne ønsker ikke å kommentere dommen og viser til at den enda ikke er rettskraftig.