Arkitekturprofessor Fredrik Lund ved NTNU tenker høyt om hvordan Brattøra kan transformeres fra godsterminal til å bli en levende bydel på det mange kaller byens indrefilet.

Lund peker på at Brattøra ligger midt i smørøyet. Ingen plass i byen ligger mer sentralt med hensyn til kollektivknutepunktene tog, båt og buss.

- Dessverre har byutvikling i Norge være synonymt med boligbygging. Det er lukrativt rent økonomisk å presse inn flest mulig boliger på minst mulig areal. Trondheim bør i så måte ikke gjøre samme tabben som ble gjort i Ilsvika. På Brattøra bør man ikke bare gjøre området til et byaktig boligområde.

Han minner om at Trondheim er en kunnskapsby med flere høyteknologiske miljøer. De bør man dra nytte av når Brattøra skal utformes.

Lund viser i stikkordsform til friksjon, møter og kollisjoner når han skal beskrive nye Brattøra.

Som i middelalderen

- Se på området som et pilotprosjekt, litt middelalderinspirert. Jeg tenker meg en stripestruktur med gater vendt mot sjøen. Veldig høye førsteetasjer, som man ser i flere byer i utlandet, kan gi plass til diverse verksteder som f.eks. møbelsnekkeri, kunstnerverksteder, forretninger av ulikt slag og med boliger over, skapes en levende bydel.

Professoren fremholder at her bør kommunen kjenne sin besøkelsestid. Ikke la utbyggerne slippe til for å lage nok en sovebydel. Det er dette man snakker om i bl.a. New York når man transformerer gamle havnebyer.

- Haster det med å få utviklet området?

- Her har man god tid til å planlegge i og med at det kan gå nærmere ti år før godsterminalen flytter. Lag en internasjonal arkitektkonkurranse med spesifikke krav. Etabler fabuleringsmiljøer i prosessen. Området blir liggende mellom Powerhouse, Handelshøyskolen BI, Miljødirektoratet og Rockheim på den ene siden og planlagte Trondheim stasjonssenter på 82 000 m² og 500 boliger på den andre siden.

- Du vil blande flere aktiviteter i bydelen?

- I USA kalles det new urbanism. Dagens byer er sonedelte. I fremtiden må vi bygge komplekse bydeler. Homogene bydeler er veldig kjedelige. Bygg en bydel som kan romme fremtiden. Den bør bli selvforsynt med energi i form av solceller og vindmøller. I Tyskland er 25 prosent av boligene selvforsynt med energi. Om tolv år vil 99 prosent være det, sier Fredrik Lund.

Et kjempepotensial

Byplansjefen ser på Brattøra som et kjempepotensial for byutvikling og se tidsperspektivet som en fordel for å få på plass en god løsning for byen.

I likhet med kulturminister Linda Hofstad Helleland beskriver byplansjef Hilde Bøkestad Brattøra som indrefileten i Trondheim.

Godsterminalen legger i dag beslag på om lag 50 dekar. Når den nye godsterminalen på Torgård står ferdig, kan det meste av arealet på Brattøra frigis til andre formål.

Sjef for regional utvikling i Jernbanedirektoratet, Anne Skolmli, sier det aller meste av området som i dag omfatter godsterminalen, vil bli frigitt. Men Jernbanedirektoratet kommer til å holde igjen noe areal til en mulig fremtidig utvidelse av sporene, uten at hun i dag kan si hvor mye. Det planlegges dobbeltspor, og det er ventet en økning i både gods- og persontogtrafikken i årene fremover.

Miljøvennlig bydel

Slik byggeprosessen for første byggetrinn av den nye godsterminalen på Torgård er skissert, kan det gå ti år før terminalen kan tas i bruk. Men sentrale aktører håper planleggingsperioden kan kortes noe ned.

- Kommunen har jobbet jevnt og trutt med å utvikle områdene i og rundt Midtbyen for å skape en kompakt og bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig. Det er i tråd med de langsiktige strategiene for den videre utviklingen, sier Bøkestad.

- Hvilke planer har byplankontoret for området der godsterminalen ligger?

- Vi har ingen konkrete planer eller skisser vi kan vise frem. Men vi er i dialog med Jernbanedirektoratet, som vi har et godt samarbeid med.

Byplansjefen sier det i forbindelse med tusenårsjubileet i 1997 ble laget et fremtidshefte for utviklingen av Trondheim til 2030. Hun legger til at det er artig å se at disse 20 år gamle tankene er strategier som siden er fulgt opp av Trondheim kommune. Man ønsker å binde sammen byen på tvers av Kanalen og utnytte potensialet mot sjøen, noe også andre senere har tatt til orde for.

Høy utnyttelsesgrad

Bøkestad understreker at byplankontoret samarbeider med Trondheim Havn og Jernbanedirektoratet. Området mellom Brattøra, Nyhavna og Lilleby ses på som et sammenhengende strekk.

- Brattøra er indrefileten og ligger i byens viktigste trafikknutepunkt ved Sentralstasjonen.

- Det kan umulig være lett å planlegge i et slikt område, det er mange hensyn å ta?

- Utnyttelsesgraden rundt sentrale knutepunkt bør bli høy. Å bygge inntil jernbanen er ikke problemfritt, sier Bøkestad.

Mellom Trapphuset og Nidelv bru er Trondheim stasjonssenter planlagt. Bygget er foreslått utbygd med 82 000 m², fordelt på seks–åtte etasjer og en total høyde på 28 meter. Bygget vil, dersom det blir vedtatt slik det er foreslått, inneholde rundt 500 boliger og plasseres like inntil området som i dag er godsterminal.

foto
Åpne fasader: Arkitekturprofessor Fredrik Lund foreslår høye førsteetasjer, åpne fasader med masse liv i og offentlige parker på takene med fjordutsikt. Foto: Tegning: FREDRIK LUND
foto
God løsning: Byplansjef Hilde Bøkestad ser på Brattøra som et kjempepotensial for byutvikling og ser tidsperspektivet som en fordel for å få på plass en god løsning for byen. Foto: Morten Antonsen