Sintef-direktøren peker på dagens situasjon for global matproduksjon, der 98 prosent av matforbruket er kalorier som kommer fra landbruk.
- Folketallsvekst og velstandsøkning fører til at matbehovet vokser enormt. Det meste av veksten i matproduksjon må skje i havet, mener han.
Her kan du lese sak 1 i serien «Trøndelag redder verden»
Se mer om hvordan Trøndelag skal redde verden i denne grafikken.
Duker fra Bjugn
På Valsneset i Bjugn, med saltvann på tre kanter, leverer bedriften Botngaard AS produkter til oppdrettsbransjen som er basert på teknologi utviklet i samarbeid med nettopp Sintef. Inne i en stor hall sitter menn og kvinner og syr duker. Ikke duker som skal pynte opp stuebord, men digre presenninger som skal hindre lakselus fra å komme inn i laksemerder. Ned fra taket henger et enormt tekstil som skal bli sløret rundt en lukket oppdrettsmerd. Produktene fra Botngaard er ett av flere tiltak som skal føre til at oppdrettsindustrien produserer mindre lakselus og mer laks.
Adressa.no var på sjøen tirsdag. Her kan du se hvem vi møtte og hva vi opplevde.
Kortreist teknologi
- Vi ser anleggene til den nærmeste kunden vår fra fabrikkvinduet. Vi leverer til oppdrettsanlegg langs det meste av norskekysten, men også til Skottland og Island, sier Tore Stenhaug Strand, fabrikksjef i Botngaard.
Bjugn-bedriften leverer helt lukkede oppdrettsanlegg, der duker, pumper, sensorer og kontrollsystemer kontrollerer alt som kommer inn og ut av merda. Botngaard leverer også delvis lukkede løsninger.
Slik ønsker Marine Harvest å løse luseproblemet
Skal redde verden
Noen mil fra Bjugn, i Sintef Oceans kontorer på Brattøra i Trondheim. Herfra kan Vegar Johansen nærmest strekke ut hånda, så har han direkte kontakt med Trondheimsfjorden.
- Det er ikke sjømat fra Trøndelag som skal redde verden, men teknologi som gjør det mulig å produsere mer sjømat. Det er det som skal redde verden, sier Sintef-direktøren.
Startet med teknologi
Sintef-direktøren poengterer at det ikke er et nytt fenomen at teknologi er nødvendig for å øke sjømatproduksjonen.
- Oppdrettseventyret viser sammenhengen mellom teknologi og økt matproduksjon. De tradisjonelle oppdrettsmerdene ble utviklet på Helgeland på 1970-tallet. Uten den innovasjonen, ville det ikke vært mulig å produsere store mengder laks. Salmars havmerd og andre tilsvarende nye og store innretninger er det neste teknologiske spranget, sier Johansen.
Gustav Witzøe tok i mot havmerden da den kom fra Kina
«Fullt» i dag
- Siden det er «fullt» i de områdene der det i dag henger oppdrettsmerder, må produksjonen enten flyttes lenger inn i fjordene, lenger ut på kysten, eller på land. Ny teknologi er nødvendig for å finne svarene. Får vi ikke teknologien til å fungere, kan vi heller ikke ta opp mer mat fra havet, sier Vegar Johansen.
Fiskeavfall
Han bruker fiskeavfall som et annet eksempel på en matressurs som bare kan utnyttes effektivt med ny teknologi.
- Hvert år blir det skapt 341 000 tonn avfall fra fangst av torsk og annen hvitfisk langs Norges kyst. Det er så mye fiskeavfall at det kan dekke behovet for omega 3 for 27 millioner mennesker i ett år. Når dette restråstoffet ikke blir brukt, skyldes det særlig at det er for arbeidskrevende og kostbart å samle det sammen. Her går det an å se for seg at autonome skip samler inn fiskeavfall og leverer det til anlegg som kan foredle det til næringsstoffer, sier Johansen.
Her testes modellen av verdens første selvgående konteinerskip
- Trenger mer laks
Laks er den eneste fiskearten der verden har lyktes med oppdrett i stor målestokk, og Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks. Vegar Johansen har stor tro på at det i fremtiden også vil skje stor produksjon av mat som er basert på andre fiskearter, plankton, tang og tare og fisk lenger ned i næringskjeden, det som kalles mesopelagiske arter, og som lever på dypt vann.
- Får vi ikke vekst i laks, får vi heller ikke vekst i fôrproduksjon og nye arter. Laks er rett og slett viktig for å kunne lykkes med andre fiskearter og annen biologisk produksjon i havet, sier Vegar Johansen.
- Best i verden
- Hva er Trøndelags fortrinn for å lage mat fra havet?
- Vi har en kyst som er perfekt for å lage sjømat, det er gründerkultur og det er at vi har Norges største og beste universitet. Da NTNU skulle velge satsingsområder, ble havet ett av dem. Vi i Sintef har også satset store ressurser på havbasert forskning. Dette er tre fortrinn for Trøndelag, ikke bare i norsk sammenheng, men i hele verden. Det er faktisk ingen andre steder på kloden som har en slik kombinasjon av kyst, gründerkultur og kunnskap.
- Er ikke det vel store ord?
- Nei, faktisk ikke. Vi har studert andre steder i verden, og det finnes områder som har enten naturlige forutsetninger som er svært gode, eller gode kunnskapsmiljøer, men det er ingen som har kombinasjonen vi har. Det er områder som er delvis i samme situasjon som oss, men som langt ifra er så gode som Trøndelag. Det er New Hampshire i USA og delvis Skottland, Chile og Færøyene. I Asia finnes det ingen. Våre største konkurrenter er Bergen og Tromsø, men heller ikke de er i nærheten, sier Vegar Johansen, administrerende direktør i Sintef Ocean.
Investerte 50 millioner
Inne i fabrikkhallen hos Botngaard blir det sydd for harde livet på duker som skal bli skjørt til oppdrettsmerder. Det er investert 50 millioner kroner i fabrikken som leverer oppdrettssystemer. Bedriften har 20 ansatte på Valsneset. Ytterligere åtte jobber med administrasjon, utvikling og salg i Trondheim.
- Historisk har forskningsmiljøer og samarbeid mellom ulike leverandører i Trøndelag vært viktig. Det er like viktig at flere oppdrettere i regionen satser på å finne nye løsninger. Det er der muligheten ligger for å løse fremtidens utfordringer, sier Torstein Rønning, daglig leder i Botngaard.
Følg serien «Trøndelag redder verden» her