Regjeringen lanserte tidligere i år en rekke endringer i opplæringsloven. I det nye kapittelet om skolemiljø er det flere omstridte punkter.

- Vi opplever at fylkesmannen er en del av skolesystemet, sier Erik Torp og etterlyser en mer habil instans.

- En gjenganger er at når en mobbesak blir klaget inn til fylkesmannen, så organiserer de gjerne møter med skoleeier for å bli opplyst i saken. Når kommunen og rektor møter klageinstansen uten at klager blir orientert eller invitert, så er det tett, sier Erik Torp, som er styremedlem i foreningen Mobbing i skolen.

Sikre barns rettigheter

Både foreningen Mobbing i skolen og Foreldrenettverk mot mobbing mener løsningen er å frata fylkesmannen rollen som klageinstans. De har støtte hos Barneombudet. Barneombudet selv er blitt foreslått som uavhengig instans, med barn og barns rettigheter som arbeidsfelt.

- Av de 177 høringssvarene var det ingen av barnas forkjempere som ønsket fylkesmannen, mens skolens fagforeninger, Kommunenes sentralforbund og alle landets fylkesmannskontor har kjempet hardt for å beholde systemet som i praksis har gitt skoler amnesti i grove mobbesaker, sier Torp, som mener dette understøtter de tette båndene.

- Vi trenger en motivert og kompetent klageinstans som har slagkraft for å ivareta rettighetene til våre barn. De må ha et mandat som gir dem mulighet til å gripe inn og sikre elevens rett overfor kommunene, sier Torp.

Trenger kunnskaper og tidlig inngripen

Barneombudet har pekt på at klageinstansen kan legges til en egen avdeling under Arbeidstilsynet eller Helsetilsynet, som har denne muligheten i dag.

- Det viktigste er at rett kompetanse må inn, sier Torp.

I Sverige har et de eget Barn- och elevombud (BEO).

- BEO tar mobbesaker alvorlig ved å gå inn i skolen, med en direkte inngripen i saken. Tiltakene er tydelige og de kan sanksjonere i form av bøter for eksempel. Verken skole eller fylkesmann griper inn tidlig nok i mobbesaker slik det er nå. Noen reagerer i løpet av dager, mens enkelte kan drøye en måned, før svaret er at de må innhente mer informasjon. Det er ulik praksis i anvendelse av tiltakene og hvor mye kraft det er bak dem, sier Erik Torp.

BEO behandlet 1869 klager om mobbing i 2016. Samme år hadde fylkesmennene i Norge 161 mobbesaker.

Vil sikre lik behandling i alle saker

Barneombudet i Norge får i gjennomsnitt én sak hver dag der barn eller foreldre forteller om mobbing og krenkelser, hvor de opplever å ikke bli hørt. Det utgjør mange fler per år enn samtlige fylkesmannsembeter til sammen.

Barneombudet er klar på at de ønsker en nasjonal og samlet instans for å ta seg av klager i mobbesaker.

- I klagesakene hvor barnet får medhold, opplever mange at dette ikke utgjør noen forskjell i praksis. De blir fortsatt mobbet og krenket på skolen, sier Helene Kløcker, seniorrådgiver hos Barneombudet.

- For det første oppfatter vi at fylkesmannen har for lav kompetanse på mobbing. Videre ser vi at det er ulik praksis hos de ulike enhetene. Til sist er det slik at det er ulik lovforståelse hos fylkesmennene. Det igjen betyr at saker får ulik behandling. Vi mener at alle mobbesaker skal behandles likt, sier seniorrådgiver hos Barneombudet, Helene Kløcker (bildet).

Klagesystemet er krevende for foreldre og barn, og klagesaker kan gå frem og tilbake i systemet uten noen garanti for løsning.

- I klagesakene hvor barnet får medhold, opplever mange at dette ikke utgjør noen forskjell i praksis. De blir fortsatt mobbet og krenket på skolen. Barnet får ikke god nok oppfølging med nye og bedre tiltak som virker. Dermed får de heller ikke innfridd retten til et godt og trygt psykososialt miljø på skolen, sier Helene Kløcker.

Fylkesmannen har ingen sanksjonsmuligheter i dag, dersom forholdene ikke rettes opp, til tross for pålegg om det overfor skolen. Det nye lovforslaget inneholder sanksjonsmuligheter i form av at fylkesmannen kan gi skoleeier bøter.

Kjenner seg ikke igjen

- Jeg kjenner meg ikke igjen i påstandene om at vi går skolens ærend. Fylkesmannen pålegger skolen krav og tiltak i mange saker. Vi skal være en uhildet part og vektlegger nettopp dette, sier utdanningsdirektør Jostein Krutvik hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Han understreker at de skal i direkte dialog med den berørte eleven og foreldre og at også det ligger i det nye lovforslaget.

- Generelt kan jeg si at om privatpersoner ikke er fornøyde med et klageresultat, trenger ikke det bety at resultatet er feil. Samtidig tar vi alle erfaringer på alvor og ser på egen praksis når tilbakemeldinger er tydelige.

Endringer i loven vil bety tilførsel av ressurser til fylkesmannsembetene. Kapasiteten økes. Krutvik har etablert et nytt lag av fagfolk og jurist som skal jobbe med mobbesaker fremover.

- Nå er det lagt opp til at skolen skal sette inn tiltak umiddelbart i mobbesaker. Og sendes den videre til oss, skal vi reagere raskt. Vi har ikke stilt formkrav til hvordan klagen skal skrives. Det skal være kort vei inn til oss, sier utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen.