Bystyret vedtok torsdag kveld kommunedelplanen for Nyhavna, og ga dermed startsignalet for den store omgjøringen fra industrihavn til sentrumsområde.

Arbeiderpartiets Marek Jasinki mener utviklingen av Solsiden ble en vellykket fordi én aktør klarte å samle de ulike interessene.

- Nyhavna er det største byutviklingsprosjektet siden Solsiden. Nettopp derfor er det så viktig at vi lykkes med å skape en bydel som har en fornuftig balanse mellom boligområder, næring og fritidsareal, sa Jasinski i sitt innlegg.

- Suksessfaktor

Han frykter at enkeltaktørenes ønsker skal forhindre en helhetlig utvikling, for eksempel fordi grunneiere heller vil ha boliger enn grøntområder på sine tomter.

- At man hadde Nedre Elvehavn AS som fungerte på denne måten var en av suksessfaktorene for utviklingen av Solsiden. Da burde vi ta lærdom av det og gjøre det samme med Nyhavna, han.

Jasinskis merknad på vegne av eget parti, Sp, Venstre og KrF fikk flertall, og det blir opp til rådmannen å vurdere om grunneiere, leietakere og andre aktører kan samles i ett felles selskap som samordner interessene.

- Det betyr på godt norsk at hvis en grunneier ender opp med å få et grøntområde på tomta si, så får man en kompensasjon for det. Slik at man får fokus på helheten i området istedenfor hver sin tomt, sa han.

Kjempet mot

Bare SV, Rødt og Pensjonistpartiet stemte mot hoveddelen av innstillingen, der flertallet tar til orde for en langt større boligutbygging på Nyhavna enn det administrasjonen i Trondheim kommune har foreslått.

Administrasjonen baserte sitt forslag på en rapport fra arkitektfirmaet Pir II, som la til grunn en 60/40-fordeling mellom næringsareal og boliger på Nyhavna. Den foreslåtte utnyttelsen av området ville dermed legge til rette for rundt 10 000 nye arbeidsplasser og rundt 2500 boliger.

Under den politiske behandlingen ble det tidlig klart at et flertall av politikerne ønsket seg flere boliger, og byutviklingskomiteen ba rådmannen legge til rette for et langt høyere antall. Komiteen ville også ha større variasjon i byggehøydene enn fem til syv etasjer, som var administrasjonens forslag.

SVs Ingrid Marie Sylte Isachsen fremmet et omfattende forslag på vegne av sitt eget parti og Rødt, som Pensjonistpartiet delvis sluttet seg til. De ba blant annet om at fem av ti delområder på Nyhavna blir videreført som havne- og industriområder, og at alle kaifrontene skulle bli bevart.

Isachsen kritiserte det kun kalte enkelte partiers blinde tro på boligutbygging.

- Det vil i beste fall være naivt å tro at behovet for havner vil forsvinne i fremtiden. I verste fall er det en ønsket utvikling, sa hun.

Rødts Roald Arentz mente Nyhavna ble fremstilt som et problem som måtte løses, og mente det var lite fremtidsrettet å erstatte 1800 industriarbeidsplasser med boliger.

- Trondheim har vært en havneby i 1000 år. Tar vi tomtene til boligutbygging er det noe av det minst langsiktige vi gjør. Da låses de, sa Arentz, mens Venstre Erling Moe mente "industriromantikk" ikke måtte stå i veien for boligbygging for flere generasjoner.

Arkitekt Ole Wiig og hans arkitektfirma Narud Stokke Wiig presenterte i vinter et forslag hvor det bygges tre ganger så mange boliger på Nyhavna, med plass til rundt 15 400 personer.

Nedstemt

Høyres Ingrid Skjøtskift fremmet også et forslag om langt flere boliger, større variasjon og byggehøydene og dessuten mulighet for å bygge høyere enn syv etasjer, og trakk frem Wiig som en positiv alternativ stemme. Hun åpnet også at erstatsningsarealer for virksomheten kunne bli funnet i utenfor Trondheim kommune.

- For å komme i gang er det viktig å sikre at boliger blir en del av utbyggingen i en tidlig fase. Og vi må sikre en blanding av bolig og næring, ikke dele opp bolig og næring og plassere dem i ulike områder, sa Skjøtskift i sitt innlegg, uten å få flertall.

foto
Nedstemt: Høyres Ingrid Skjøtskifts fikk ikke flertall for sitt forslag, men både hun og Aps Marek Jasinski ønsker mer boligutbygging enn rådmannen foreslo. Foto: RICHARD SAGEN