Bildet er fra en homofestival i Entebbe, Uganda i august. Festivalen var det første offentlige homo-arrangementet i landet etter at en domstolsavgjørelse satte til side landets omstridte anti-homo-lov. Foto: Rebecca Vassie, Ap

Den hvite misjonæren legger hodet mot verdenskartet. Pannen hennes berører Uganda på kartet. På denne måten henter hun styrke til oppdraget, som er å dra på misjonsreise til Afrika for bønn og vekkelse – og bekjempe homoseksualitet.

Dette er en scene fra den urovekkende dokumentarfilmen «God loves Uganda». Den forteller historien om amerikanske evangeliske kristne som reiser til Uganda for å delta i kampen mot kjærlighet mellom to av samme kjønn. Det er nesten ikke til å tro. Ett av verdens fattigste land, nummer 161 på listen med indeks over menneskelig velferd, er anti-homo-misjon det landet trenger?

Kampala, Ugandas hovedstad, er en imøtekommende by, med skyskrapere og business-strøk, store markeder, tett trafikk og masse folk.

På Nakivubo-markedet er det travelt denne søndagen. På ettermiddagen kommer regnet og da gjelder det å få presenninger over varene. Jeg ser etter en liten pikekjole med rysjer, blonder pynt og stas til et tante-barnebarn i Trondheim. Her er det ingen norsk svart og grå tristesse over barneklærne.

Da slår det meg, hvordan kunne dette stedet bli en slagmark for homofiles rett til å eksistere?

Naturligvis er ikke alle i Uganda imot homofile. Særlig i byene finnes mer liberale holdninger. Men det ligger latent et raseri og en frykt. Det ser man for eksempel i tabloidavisen Red Pepper. Ledsaget av hatefulle kommentarer vises bildereportasjer av moteriktige unge menn som kysser hverandre.

Avskyen mot homofile hevdes å ha dype røtter i afrikansk tenkemåte, og seksualitet mellom menn er forbudt ved lov i de fleste land på kontinentet. Mange steder håndheves ikke loven, men flere afrikanske politikere har her funnet en enkel sak som er lett forståelig. For å gjøre den enda mer lettfattelig blander man ubesværet inn dyresex, overgrep og pedofili. I flere afrikanske land er det fritt fram for å trakassere lesbiske og homofile. Politiet er noen ganger de verste.

I den nye ugandiske anti-homoloven som kom rett før jul i fjor, åpnes det for fengsel på livstid for homoseksuell praksis. Ja, bare det å snakke om sex mellom to av samme kjønn skal kunne straffes. Denne loven ble underkjent fordi det var formelle feil ved den. Men en ny og enda strengere anti-homolov er i ferd med å bli skrevet.

Hvorfor? spør jeg min ugandiske venn over en kopp te i Kampala.

Han svarer at det viktigste nok er å få politisk eksponering, men også å trekke oppmerksomhet vekk fra alle de enorme uløste oppgavene. Blant dem er en enorm arbeidsledighet blant ungdom, ny økning i hiv/aids-epidemien, manglende helsetilbud, skoler, transport, tilgang på elektrisitet. I Uganda lever nesten 40 prosent av landets rundt 35 millioner mennesker under fattigdomsgrensen på 1,25 dollar pr. dag

–De kaller det afrikanisering, sier min venn over teen. De hevder at homoseksualitet var ukjent i Afrika før den hvite mann kom med sin dekadanse og tøylesløshet. Nå kommer kolonialistene igjen og vil presse homosex på Afrika, forklarer han.

Det er mange historiske kilder på at seksualitet mellom to av samme kjønn har eksistert i Afrika i hundrevis av år, men verken politikere eller evangelister synes å bry seg om det.

De amerikanske misjonærene som kommer til Uganda sier at de er «pro-family», de skal redde familien. Det er ofte et kodeord for å være imot aksept av homofile. De har ikke hatt hellet med seg på hjemmefronten. I stat etter stat i USA innføres «gay marriage». Også i deler av Latin-Amerika har homofile oppnådd mye. Når det gjelder aksept av lesbisk og homofil kjærlighet, har det på de amerikanske kontinenter vært en dramatisk holdningsendring på kort tid. Da må motkreftene finne nye jaktmarker.

Den gamle kristne nasjonen Uganda, Afrikas Perle som den kalles, ble en ny arena for dette uforståelige hatet.

eva.bratholm@norad.no