I hovedkvarteret, et sted i nærheten av Steinkjer, blir vi møtt av brigadesjefens personlige assistent Håkon Berven. Han forbereder oss på en dag med mye venting.
- Krig er 90 % venting og 10 % hat, sier Berven.
Her skal vi møte trondheimeren Eldar Berli, som er sjef for det norske forsvarets største avdeling, Brigade Nord. Nå fører han kommandoen over 5000 mann i øvelsen Cold Response.
Men det tar ikke alt for lang tid før vi sitter seks mann sammenklemt inne i en 14,5 tonn tung panservogn på vei ut til fronten. Det er ikke mye plass å røre seg på, og du blir fort avslørt om du slipper en fjert.
- Ordre om god stemning, sier sjefen og det høres latter på et av flere kommunikasjonsnett vi har tilgjengelig inne i de grønne hjelmene.
PST frykter russisk spionasje under Cold Response
Mannskapet
På forhånd har vi fått grundig gjennomgang av sikkerhets- og evakueringsrutinene fra vognkommandør Thomas Hansen. Det er han som stikker hodet opp gjennom et hull midt i vogna, og som har kontroll på alle systemer ombord. Det er også han som er skytter. Ellers har vi med oss vognfører Steffan Holterhuset og etterretningsoffiseren som vi bare får kalle Øyvind.
Ved siden av Berli sitter hans høyre hånd, Morten Fosland, som er brigadens sjefssersjant.
- Vårt oppdrag er å få sjefen ut og holde han sikker underveis, sier Fosland til mannskapet, og forteller at en mann står klar til å forflytte sjefen ved behov.
- Huske å holde «guns» oppe inntil vi har bestemt at det er sikkert.
Slik «kriger» de i Nord-Trøndelag
Spillet
Scenarioet for øvelsen tar utgangspunkt i tre stater, der styrker fra landet Norlandia har invadert deler av landet Highland. Berli leder styrkene fra landet Gothia, som sammen med NATO vil støtte Highland i deres kamp for å gjenopprette fred og stabilitet. Fienden ledes av en svensk brigader, som også har finske soldater under sin kommando.
- Hoveddelen av vår styrke består av norske soldater fra Brigade Nord, inkludert Telemarksbataljonen, som vi skal fram til nå. Vi har også med amerikanere og nederlendere i brigaden som jeg leder, sier Berli.
Etterretningsoffiseren informerer om at striden har presset mannskapet ved Jørstadelva opp mot Snåsa. På en skjerm viser han et kart over stridsområdet, og hvordan partene står.
- Det er en mobil forsvarskrig som foregår. De blir presset bakover, sier den anonyme Øyvind.
- Er det noen observasjoner av styrken ved Formofoss? spør sjefen.
- Der er det ingen observasjoner.
- Ikke noe mer om innkommende «fire» siste døgn?
- Nei, og det er heller ingen observasjoner av panservogner i målområdet.
- Bra, da kan vi rulle avgårde der.
Cold Response viser Natos vilje til å beskytte Norge (PLUSS)
Nær skuddlinja
Vi skal til fronten i Snåsa, så nært skuddlinja som det er trygt å ta med operasjonens øverste leder. Kjøretida blir estimert til en time pluss. Men foreløpig står vi på stedet hvil, ventende på en radio for å lede fly.
- Skal vi vente på artilleristene på denne måten, så blir det ikke mye krig, sier Berli.
Han er samtidig klar på at det er sånne uforutsette ting som gjør øvelsen realistisk.
- Vi har kun en avdeling til å forsvare det norske territoriet med, og vi er avhengige av å øve for å ha hele kampsystemet i sving. Nå er brigaden mer slagkraftig og profesjonell i alle ledd, men vi kan ikke gjøre jobben alene. Vi er avhengige av sjø- og luftstyrken.
S Marines angriper med mekaniske padder
Bamsemums
Panservogna av typen M113 begynner endelig å rulle. Den har 330 hester, men det er glatt på veiene og vi holder en hastighet på bare 30 km/t. Underveis disker sjefen opp med pulverkaffe, og hans høyre hånd finner fram en pose med bamsemums.
- Vi ligger litt etter skjema. Det er flere og vanskeligere stridsvogn-minefelt enn vi hadde trodd, så det vil ta litt lenger tid å bryte gjennom. I en øvelse er det viktig at ikke alt går etter planen. Det er det vi lærer av, sier Berli.
Han får vite av etterretningsoffiseren at det er mindre motstand enn forventet ved Namdalseid.
- Det er viktig at vi holder presset oppe nå, og ikke tar pause, sier sjefen.
Selv må han legge inn en stopp på veien inn i stridssonen. En krigssjef er også et menneske, og må gi etter for visse naturlige behov.
- Thomas! Æ må pess! roper Berli.
- Finn et sted vi kan svinge av, hvor det er trygt. Jeg vil ikke bli skutt når jeg er ute og pisser!
Se Forsvarets bilder fra Cold Response
Tilfeldig yrkesvalg
Eldar Berli har en lang militær karriere bak seg, men har aldri hatt en plan om å bli værende i Forsvaret. Han ser på yrkesvalget som tilfeldig, påvirket av at han startet i Nidaros skytterlag på Jonsvatnet og Heimevernsungdommen.
- Jeg tok befalsutdanning, men tenkte jeg skulle gjøre noe annet seinere. Så fikk jeg så mange spennende oppgaver at det aldri ble til at jeg sluttet.
- Hva er det du liker så godt med denne jobben?
- Miljøet, kulturen og samholdet. Det er folkene som gjør jobben moro. Arbeidsdagene er veldig varierte, jeg liker å få en så kompleks organisasjon til å fungere og jeg opplever at jeg gjør noe meningsfullt. Vi har aldri trodd på evig fred, så vi jobber for å forebygge krig, sier Berli.
Tunge perioder
Han flyttet fra Trondheim i 1996. Nå bor kona sør i landet, mens han ukependler til Brigade Nords hovedkontor i Bardufoss.
- Fraværet fra familien er den største ulempen med å jobbe i Forsvaret, synes jeg. Jeg har også vært ute på internasjonale oppdrag. I perioder er det tungt og krevende, men jeg tar jobbene i forståelse med kona.
Nå blir det oftere turer til Trondheim, etter som to av hans sønner studerer på NTNU.
- De har sesongkort på Lerkendal, og jeg er så klart stor fan av Rosenborg, så jeg regner med det blir noen turer dit, sier Berli.
Han betegner jobben som brigadesjef som den beste han har hatt.
- Etter dette blir det en nedtur uansett. Jeg ser ikke for meg at noen jobb er bedre. Hver eneste dag er spennende, og fordi jeg pendler er jeg på jobb hele tida når jeg er på jobb. Jeg har ingen fritid.
Trøndelag blir veldig viktig som forsvarsområde
Ut i terrenget
Panservogna kjører av veien og inn i terrenget, for å finne et sikkert sted for møtet mellom Berli og Trond Haande, som leder Telemarksbataljonen helt ute ved fronten.
- Det er noe smalt her inne.
- Ser ut som de har herja litt, ja. Gått inn i mørke, vet du.
Brigadesjefen ser det som viktig å være ute der det skjer. Nå åpner han stridsluka på panservogna og stikker hodet opp.
- Jeg vil se på hvilke utfordringer vi står overfor, og hva jeg kan bistå med av fly eller lignende. Avdelingssjefene trenger også å se sjefen av og til. Soldater er mennesker, ikke materiell, og landstyrker er alltid mennesketunge, sier Berli.
- Når vi møtes får vi et helt annet inntrykk og en mye bedre kommunikasjon enn når vi kommuniserer via radio. Det er viktig å se dem i øynene, og se hvordan de virkelig har det.
Soldatene i US Marines stusset kraftig da de hørte at maten kom fra Hell Catering
Muntert toppmøte
Brigadesjef og bataljonssjef diskuterer situasjonen foran et kart inne i sistnevntes panservogn.
- Nå har vi gjort koordineringer opp mot sjøforsvaret, som landsettes i Namsos, sier Berli etterpå.
- Finnene hadde tenkt å slåss i Namsos sentrum. Det får de ikke lov til!
Så snur vi panservogna, og på vei tilbake til hovedkvarteret ved Steinkjer gjør vi bare en stopp for at brigadesjefen skal få møte generalinspektør Odin Johannessen.
Det blir noen muntre minutter, der bergenseren Johannessen spør etter Friele-kaffe og mimrer om tida han selv var brigadesjef.
- Jeg har bodd i den panservogna i tre år, sier generalinspektøren og peker på kjøretøyet vi har kjent på kroppen de siste timene.
- Du savner vel lukta, sier Berli, og Johannessen dukker inn i tanksen og henter den tunge, grønne hjelmen.
- Ja, og så savner jeg denne. Det er tenkehetta mi!