For hyttefolket er det som regel omvendt. Sommer i Norge eller sydentur? Mange velger begge deler på grunn av været her hjemme. Sol og varme er ikke gitt for de mange som velger hytteferie i norske fjell eller ved sjøen. Derfor kan en kombinasjon av bading i Middelhavet og hytteliv hjemme være et sikkerstikk. Og prisen er ifølge ekspertisen nesten den samme.

Priseksempler som nylig er publisert viser at hytta kan koste deg mer enn hotellrommet i Spania, inkludert flybilletten. Kalkylene er basert på at du bruker hytta mellom 20 og 30 døgn i året, noe som ikke er uvanlig. Da blir hytta dyrere enn sydenturen. Likevel skaffer stadig flere nordmenn seg hytte, og mange har høyere standard enn boligen hjemme. Men døgnprisen er en ting, verdistigningen noe ganske annet. Mange hytter har økt i verdi minst på nivå med boligprisene. Det betyr at mange hyttefolk i praksis har bodd gratis hver natt. Kanskje har de til og med tjent noen kroner, mens de sov i frisk luft fra åpent vindu. Den reelle verdien er ikke lett å angi. Det forutsettes gjerne et salg eller en verdivurdering som for eksempel kan være sikring for lån.

Uansett, kalkulatorene tar ikke hensyn til den norske folkesjelen. Hyttelivet har en lang, sterk og god tradisjon her i landet. Den handler mer om friluftsliv enn penger. Men selvsagt handler den også om penger. Mange hytter ble bygd i etterkrigstiden, da folk flest ikke hadde råd til slik luksus som en hytte. Likevel var det mange som realiserte drømmen og satte opp et bygg basert på vrakmaterialer fra industri og sagbruk.

Derfor ligger det mye romantikk og nostalgi i hytteveggene. For svært mange har hytta gått i arv og er dermed tilnærmet usalgbar på grunn av familiebåndene. Selv om hytta var som et lite skur i gamle dager og bare er blitt flikket på underveis, kan den i dag ha en verdi som er ti - femten ganger høyere enn for 20 år siden. Særlig i strandsonen, men også i deler av fjellheimen, har prisene skutt i været.

De fleste hyttefolk er ikke på jakt etter penger – de ønsker bare å senke skuldrene og nyte freden og roen. Og det betaler de for så det svir, ofte langt mer enn de fastboende i nærområdet. I mange kommuner er hyttefolket en avgjørende inntektskilde. Det er ikke bare vei, vann og kloakk – for dem som har det – men også eiendomsskatt i hyttekommuner der man ikke har stemmerett. Hyttefolk er i mange deler av landet som leilendinger kommunene gjerne vil ha, men helst ikke vil se. Alle festekontraktene forsterker inntrykket av at hyttefolk først og fremst er ønsket som en inntektskilde. Stadig er det konflikter om veivedlikehold, brøyting, skiløyper og felling av trær. Mange bygder må snart forstå at hyttefolk må mottas som gode naboer.

Som regel har hyttefolk flest penger nok til å holde liv i det lille bruket de gjerne vil ta vare på, fordi slektsbånd og kjennskap til nabolag og bygdesamfunn gir sterk tilknytning.

Hyttekosen er mangfoldig – og vi betaler den prisen det koster.