–Det var en lettelse å slutte, men det var også en stor nedtur. Jeg fikk ikke til det jeg aller helst ville få til, nemlig å gå på skole.

«16 år og alene i verden. Det føltes i hvert fall slik. For å få noe som helst hjelp eller oppfølging må du være oppegående nok til å be om det selv» skrev Ingrid Marie i et innlegg på ordet fritt-sidene i Adresseavisen nylig.

Hun er lei av at frafallsdebatten i videregående skole er preget av politikere, forskere og skolefolk. Det er på tide at også ungdommer som har droppet ut, blir hørt når det jaktes på løsninger for hvordan en skal få flere til å fullføre videregående skole, mener 17-åringen.

– Men hvorfor er det ikke flere ungdommer som deltar i debatten?

– Det er kanskje litt skummelt, og du føler at du utleverer deg selv. Mange opplever det også som pinlig, det at du ikke har fått til skolen. Men dette gjelder jo så mange, sier Ingrid Marie.

Mestret ikke

Hun begynte på service og samferdsel på Tiller videregående skole i fjor høst. Men allerede etter et par måneder, følte hun at hun ikke fikk så mye igjen av å gå der. Samtidig slet hun med søvnproblemer, fikk ikke sove på natta, og klarte ikke å komme seg på skolen hver dag.

– Det var ganske fælt. Jeg mestret ikke å gå på skole. Jeg ble så stresset, og følte at jeg aldri fikk tid til å puste. Det var vanskelig, både for meg og mine foreldre, forteller Ingrid Marie.

Politisk aktiv

Hun mener hennes problemer startet allerede i ungdomsskolen, uten at det ble tatt tak i dem.

– Jeg var mye borte på ungdomsskolen. Men det ble det sett mellom fingrene på det, fordi jeg var politisk aktiv. Jeg tror lærerne tenkte at det ville gå bra med meg, sier Ingrid Marie.

Hun er aktiv både innen Sosialistisk ungdom og Ungdom mot EU, og flere vil huske henne for forslaget om å innføre kvinnelig verneplikt i Norge. Det initiativet ledet til at også jenter nå blir innkalt til førstegangstjeneste.

Ingen talsperson

Når hun nå kaster seg inn i frafallsdebatten, er hun klar på at hun ikke vil være noen talsperson for dem som dropper ut.

– De som dropper ut, er ingen ensartet gruppe. En skal i hvert fall være forsiktig med å hevde at dette er ungdom som er lat. Jeg tror alle som starter i videregående, har et mål om å fullføre, og alle ser at en trenger videregående i dag. Når det ikke går, kan det være psykiske årsaker, det kan være faglige, eller det kan være andre grunner. Det er viktig at en kommer til bunns i dette. Så kan skolen tilrettelegge bedre, slik at en fikser å gå på skole, mener Ingrid Marie.

Hun vil også slå et slag for helsesøster:

– Det burde være helsesøster tilgjengelig på skolen hver dag, sier hun.

Ny skole

Hun mener selv hun burde fått bedre oppfølging fra skolen da hun ble mer og mer borte, og at det burde vært en bedre koordinering mellom de som kan hjelpe i en slik situasjon. Hun mener også det er vanskelig for både ungdommer og foreldre å vite hvor en skal henvende seg for å få hjelp, og hva en kan forvente å få hjelp til.

– Jeg har hatt en høy terskel for å søke om hjelp, og slik tror jeg det er for mange. Du tenker at andre har større problemer enn deg, og at det å gå på skole er noe alle skal klare. Nå tenker jeg annerledes, og tar imot all hjelp jeg kan få, sier Ingrid Marie.

Hun var ute av skolen et halvår, fikk seg en ettermidagsjobb og var engasjert gjennom politikken. I høst startet hun på studiespesialisering med formgivningsfag ved Thora Storm, og føler at det går bedre nå.

– Men det har gått galt en gang, og jeg er litt redd det kan gå galt igjen. Du mister litt trua, og føler deg litt mislykket når du ikke får til noe så grunnleggende som å gå på skole. Derfor tar jeg en dag av gangen. Nå tenker jeg at det er bedre å bruke fem år på videregående, og komme i mål, enn at jeg ikke klarer det, sier hun.

Les også: Samuel Massie vil motivere andre

- En vekker

Opplæringsdirektør Inger Christensen er glad for å få innspill fra elever som dropper ut.

– Jeg leste innlegget til Ingrid Marie, og jeg synes det er utrolig modig gjort å fortelle om dette. Samtidig er det trist lesning, og det er en vekker for alle, sier Christensen.

I dag samles rektorene ved de videregående skolene i Sør-Trøndelag til rektormøte, og og der er det naturlig å diskutere de temaene som Ingrid Marie tar opp i sitt innlegg.

En av tre

– Ingrid Marie sier selv at det ikke er så lett å søke hjelp. Det tror jeg er noe vi skal lære av. Samtidig ser vi at det ikke alltid er så lett å finne ut hva som er behovet hos en elev. Det er ikke alltid de selv har en klar forestilling om hvorfor de er borte fra skolen, og det er ikke alltid de selv ber om hjelp. Da er det viktig at vi graver litt for å finne svar, sier Christensen.

Les også: Ensomhet fører til at elever slutter på skolen

Nærmere en av tre elever i videregående skole i Sør-Trøndelag har ikke fullført utdanningen i løpet av fem år. Christensen har også i høst fått rapporter fra rektorer som forteller om elever som kutter skolen.

– Vi opplever at vi har gode rutiner for å forebygge at elever slutter. Men de er tydeligvis ikke gode nok, fordi det fortsatt er for mange elever som slutter, ikke minst i Trondheim. Det er en utfordring for oss, sier Christensen.

Opplæringsdirektøren mener det er viktig å styrke nærværsfaktorene, slik at elevene føler en større tilknytning og identitet til skole, lærere og medelever. Derfor jobbes det nå mye med læringsmiljøet ved skolene.

– Vi har stort fokus på å redusere frafallet. Vi mener den beste løsningen er at elevene finner seg til rette på det utdanningsløpet de har begynt på, og at de fullfører dette, sier Christensen.

Hilde Skjesol951 98 684hilde.skjesol@adresseavisen.no