Da Stoltenberg-regjeringens sikkerhetsrådgivere skulle avgjøre de viktigste tiltakene, spilte de prioriteringsspillet "regjeringspoker». Spillet viste at stengning av Grubbegata var nøkkelen til hele kabalen, skriver aftenposten.no.
I dag må statsminister Jens Stoltenberg som første norske statsminister noensinne forklare seg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Oscarsborg, november 2005. Stoltenberg-regjeringen har nettopp tatt over regjeringskontorene. Rundt et bord i seminarlokalene på øya sitter de fremste sikkerhetsrådgiverne til statsminister Jens Stoltenberg:
Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste, Oslo politidistrikt, Forsvaret, Statsbygg og Departementenes Servicesenter.
Hensikten er å finne ut hvordan Regjeringen skal gjennomføre sikkerhetsprosjektet som ble vedtatt:
De foreslåtte tiltakene ble skrevet opp på kort, og deretter delt ut. Mannen som delte ut kortene, var avdelingsdirektør og prosjektleder Christian Fredrik Horst i Fornyings- og administrasjonsdepartementet:
- Dette var et spill for å få en litt mer leken og kreativ prosess knyttet til hvordan de ulike tiltakene innenfor Regjeringens sikringsprosjekt skulle prioriteres, sier Horst til Aftenposten.
- Hva kom ut av spillet Regjeringspoker?
- Vi skrev de ulike tiltakene opp på ulike kort, delte oss i to grupper, og kastet opp de ulike tiltakene til diskusjon. Deretter sammenlignet vi hvordan tiltakene ble prioritert.
- Og Grubbegata var blant tiltakene som hadde høyest prioritert?
- Ja, Grubbegata hadde høy prioritet.
Stoltenberg må forklare seg
Som første norske statsminister noensinne må Jens Stoltenberg i dag forklare seg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Stoltenbergs vanskeligste sak er det at Regjeringskvartalet fortsatt ikke var sikret seks år etter møtet på Oscarsborg - da bombebilen ble parkert rett foran Høyblokken 22. juli.
22. juli-kommisjonen ga flere forklaringer:
«Manglende erkjennelse av risiko»
«Overdrevent hemmelighold»
«Ytterste få" visste hvorfor prosjektet var så viktig»
«Ansvarspulverisering»
«Svikt i styring, ledelse og kontroll»
Skyldte på politiet
Sist Stoltenberg forklarte seg – 15. juni i sommer bak lukkede dører for 22. juli-kommisjonen – ble statsministeren presset hardt:
- Jeg har vært klar over at politiet mente det var en fare knyttet til at noen kunne plassere en bil med en bombe i nærheten av Regjeringskvartalet, innrømmet Stoltenberg.
Han sa også at da han ble informert om «muligheten for bombeangrep og biler som kunne sprenges, var ideen i politiets vurderinger at det ville komme et varsel, som gjorde at man kunne høyne beredskapen ved økt trusselnivå».
«Særlig uakseptabel»
Men politiets rapport om sikkerheten i Regjeringskvartalet fra 2004, som lå til grunn for «regjeringspoker-spillet» på Oscarsborg, gjorde det klart at Regjeringskvartalet hadde en "særlig uakseptabel" sårbarhet. Et angrep kunne komme uten noe som helst varsel.
«En slik fremgangsmåte muliggjør bruk av store mengder eksplosiver, og gir samtidig maksimal overraskelse og dermed liten eller ingen tid til umiddelbare mottiltak», skrev rådgiverne.
«I Politidirektoratets rapport sto det at det var en fare for at man ikke ville få noe varsel», påpekte et medlem av 22. juli-kommisjonen overfor Stoltenberg, og fikk til svar at "det var uheldig at det tok så lang tid».
Under 22. juli-høringene i Stortinget har Regjeringens representanter understreket flere ganger at stengning av Grubbegata bare var ett av til sammen 179 sikkerhetstiltak, og at de fleste var gjennomført.
Men sikkerhetsrapporten fra 2004 slo fast at alle tiltakene baserte seg på at Grubbegata ble stengt:
«Arbeidsgruppen legger til grunn i øvrige tiltaksforslag at denne blir stengt for fremmed trafikk», skrev politiet.
«Trakk seg tilbake»
Statsministerens kontor sto helt sentralt i arbeidet med å følge opp stengningen av Grubbegata, og innkalte og ledet statusmøter i 2005, 2006 og 2008.
I april 2008 bestemte Statsministerens kontor at det "ikke lenger ville være naturlig» at de hadde ansvaret. Da Statsministerens kontor «trakk seg tilbake», var det ifølge 22. juli-kommisjonen ingen som tok et ansvar for å følge opp saken.