Helt på tampen i Helse Midt-styremøtet tirsdag denne uka: Samhandlingsdirektør Daniel Haga viser for første gang fram skissene som avslører tankene rundt hvilke tilbud som skal ligge hvor i regionen. Prosessen kalles Strategi 2020. Når denne prosessen er ferdig vil ikke sykehus-Midt-Norge se ut som før. Røde akuttsykehus og rosa fødestuer flyr inn fra høyre og venstre på samhandlingsdirektørens powerpoint, mens et musestille styre følger nøye med. Ikke et kremt høres, det kan virke som kartskissen slår pusten ut av både gamle og nye styremedlemmer. Når lysbildeserien er avsluttet bemerker den sindige styrelederen Kolbjørn Almlid lakonisk:
–Dette var kraftig kost å få servert en tirsdag ettermiddag.
Andre styremedlemmer virker bestyrtet:
–Vi kan ikke bare sende ut et slikt kart uten forklaring. Da vil folk tenke: Hva holder de på med i Helse Midt, insisterer styremedlem Ellen Wøhni.
–Uten forklaring blir dette kartet eksplosivt, samtykker styremedlem Bjørg Henriksen.
Ingen jubel
Det er en omfattende strategiprosess Helse Midt er midt inne i. I mars skal det sendes ut et forslag på en omfattende høringsprosess, med deadline i mai. I juni skal saken vedtas i Helse Midt sitt styre. Før det skjer vil det trolig gå mange fakkeltog, leserinnlegg vil bli skrevet og diskusjonene vil gå høylydt internt i helseforetakene. Prosessen vil neppe bli bejublet noe sted. Likevel er altså Helse Midt, med adm dir Gunnar Bovim i spissen, helt klar på at dette er en prosess helseregionen må gjennom. Toppsjefens mantra er at de knappe ressursene heller må brukes på å behandle syke folk på ventelistene i stedet for å ha fagpersonell gående på vakt for å vente på at det kanskje skjer noe. Helse Midt sine prognoser viser også at det vil bli en umulighet å rekruttere tilstrekkelig fagpersonell for å opprette dagens struktur, og det er heller ikke nok penger til å drive regionen som i dag.
Føden er vuggen
Fødeavdelingene er diskusjonens vugge. Der det er fødeavdeling, er det et fullt utrustet akuttsykehus – med spesialisert bemanning av både leger og sykepleiere. Med andre ord: Tar man vekk fødeavdelingen, blir det akutte tilbudet for øvrig også begrenset betraktelig. Forslaget som direktør for samhandling, Daniel Haga, presenterte innebærer at alle lokalsykehusene i regionen opprettholdes. Alle vil også ha en viss akuttberedskap, på indremedisin. Men flere vil miste akuttberedskapen på føde, gynekologi, ortopedi og kirurgi.
Ett akuttsykehus i hvert foretak
Helse Midt deler derfor sykehusene inn i tre kategorier: Traumesykehus (massive skader, bare St. Olavs), akuttsykehus (24 timers beredskap på føde, ortopedi og kirurgi), lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner (døgnberedskap i medisin, ev fødestue (ikke lege, bare jordmor)). Helse Midt legger opp til at hvert foretak vil ha henholdsvis ett akuttsykehus og ett lokalsykehus. I tillegg vil det bygges nye såkalte distriktsmedisinske sentre uten akuttfunksjoner, men som kan ha observasjonspost. Helt sentralt står også ambulansetjenesten som i dag spiller en helt annen rolle enn før. Regionen har 115 kjøretøy fordelt på 60 stasjoner. Bilene er tomannsbetjente og har bedre medisinteknisk utstyr, mens helikoptrene har anestesilege og redningsmann. Dette skal kompensere for at det blir lenger avstand til akuttsykehus og pasientene skal fraktes til det sykehuset som vil kunne gi best hjelp.
–Alle disse modellene vil gi befolkningen et fullt forsvarlig helsetilbud, framholdt Daniel Haga.
Det nye styremedlemmet, Toril Hovdenak - varaordfører i Molde, takket for en veldig bra gjennomgang og ga honnør til administrerende direktør, før hun understreket:
–Alle enhetene skal bestå. Det er behov for alle sykehusene våre!
Fare for a og b-sykehus
Men hva skal skje på de sykehusene som får mindre vaktberedskap? Inspirert av Danmark ønsker ledelsen i Helse Midt å benytte de minste lokalsykehusene til planlagt medisinsk behandling på dagtid. Dermed vil ventelistene kuttes ned. Og når færre venter på behandling, vil også færre ha behov for akutt hjelp fordi noen av dem som kommer for øyeblikkelig i dag faktisk står i kø for å få behandling. Helse Midt tror også at framtidas fagfolk vil vegre seg for et heftig turnusliv. Familie prioriteres foran karriere, tror de. Men samtidig er det en sterk bekymring for at hvis akutt-tjenesten delvis blir borte fra et sykehus så vil det også bli vanskeligere å rekruttere spesialister til dette sykehuset – og at lokalsykehusene på den måten sakte vil avgå ved døden.
–Vi kan ikke gjøre det slik at vi får a og b-sykehus, advarte styreleder Kolbjørn Almlid, uten at noen i styremøtet tirsdag hadde den endelige fasiten på hvordan en unngår det.
Slik kan det bli der du bor:
Nord-Trøndelag:
Administrasjonen la fram to alternativ: Enten akuttsykehus i Levanger, med lokalsykehus i Namsos eller omvendt.
–Den største delen av befolkningen bor innen én time fra Levanger – 90 000 mennesker av totalt 125 000 mennesker gjør det, sa Daniel Haga som imidlertid innrømte:
–Når det gjelder Namsos så er dette det eneste området i Helse Midt hvor vi virkelig har en avstandsproblematikk å snakke om. Man kan derfor velge å legge akuttfunksjonene til Namsos fordi det ligger så langt unna, men da må vi se i øynene at de fleste som sogner til Levanger i stedet vil dra til St. Olavs.
Styreleder Kolbjørn Almlid konstaterte at en løsning med akuttsykehus i Namsos og ikke i Levanger, var totalt urealistisk - også på grunn av bygningsmessige årsaker. Det legges opp til fødestue i Namsos.
I Nord-Trøndelag ligger det i tillegg an til spesialisthelsetjeneste i tre distriktsmedisinske senter: Stjørdal (eksisterer allerede), Steinkjer (kommet langt i planleggingen) og Kolvereid (kanskje).
St. Olavs Hospital (Sør-Trøndelag):
St. Olavs Hospital er i tillegg til å være universitetssykehus for hele regionen også lokalsykehus for Sør-Trøndelag. Under St. Olavs ligger Orkdal sykehus og Røros sykehus. I skissen fra Helse Midt er fødeavdelingen ved Orkdal borte, men fødestue er tegnet inn. Orkdal blir da et såkalt lokalsykehus med kun akuttberedskap på medisin. Resten av akutt-tilfellene vil bli håndtert av St. Olavs.
–Avstandsproblematikken her er så liten at den er tilnærmet ikke-eksisterende, fastslo Daniel Haga, men innrømte at St. Olavs rett og slett kan få kapasitetsproblemer på enkelte områder innen øyeblikkelig hjelp.
Røros sykehus er kun markert som distriktsmedisinsk senter i denne skissen.
I tillegg er det Distriktsmedisinsk senter på Fosen og det vil nå bli et Distriktsmedisinsk senter i form av en såkalt intermediæravdeling på Røros (mellomting mellom sykehus og sykehjem). Det åpnes også for slike avdelinger på Oppdal og i Trondheim.
Nordmøre og Romsdal:
Helse Midt foreslår et akuttsykehus i Molde med fødeavdeling, mens Kristiansund blir et utvidet lokalsykehus. Eller omvendt, som Daniel Haga sa, men det er ingen tvil om at Molde er den foretrukne løsningen som akuttsykehus. I dag er det fødeavdeling både i Molde og Kristiansund. Det er ikke aktuelt med fødestue i Kristiansund, ut fra faglige hensyn og korte avstander, ble det sagt.
–Skissen jeg nå presenterer for Møre og Romsdal er innenfor dagens handlingsrom, presiserte Daniel Haga.
Med det sier han at så lenge Helse Midt ikke har fått nye signaler fra Helsedepartementet, så må de ta utgangspunkt i tidligere vedtak om at det skal være to sykehus i regionen. Men dette kan komme til å endre seg ganske så snart. Debatten om ETT sykehus i Møre og Romsdal er allerede i gang, og departementet vil kunne gi klarsignal for å utrede dette ganske snart. Styreleder Kolbjørn Almlid understreket viktigheten av å få denne avklaringen så tidlig som mulig slik at den diskusjonen også blir en del av Strategi 2020 etter forespørsel fra styremedlem Merethe Storødegård. Felles sykehus for Molde og Kristiansund er dermed ikke et avsluttet kaptittel.
Diskusjonen om nedlegging av fødeavdeling medførte mumling i styret og fersk styremedlem, tidligere mangeårig stortingsrepresentant for Ap, Asmund Kristoffersen konstaterte:
–Det er nå det begynner å bli alvor. Det vil brenne i Møre og Romsdal. Å konkludere med at det er greit å ta vekk fødeavdelingen i Kristiansund er ikke veldig greit, sa Kristoffersen og minnet om at dette i høyeste grad er politikk:
–Det blir et spørsmål om hvor store sprang vi kan ta, ikke et spørsmål om hvor stort sprang vi har lyst til å ta.
Det er også lagt opp til et distriktsmedisinsk senter i Sunndalsøra.
Sunnmøre:
Her legges det fram ett alternativ til dagens struktur: Akuttsykehus i Ålesund og lokalsykehus i Volda. Det eneste fødestedet vil da bli Ålesund.
Det legges ikke opp til noe distriktsmedisinsk senter på Sunnmøre.
Psykiatri og rus:
Administrasjonen sa seg fornøyd med hvilke tilbud som ligger hvor innenfor psykisk helsevern for både voksne og barn.
–Det går neppe an å gjøre dette mer effektivt enn det allerede er, mente Daniel Haga. Heller ikke innen rusomsorgen vil det bli nedtrapping, snarere motsatt.
Fortsatt gjenstår en jobb både for administrasjon og styre før et høringsnotat blir sendt ut. I neste uke vil stortingsrepresentanter og andre politikere i regionen bli informert om prosessen på et heldagsmøte med Helse Midt.
Synkronstup
Kolbjørn Almlid griper den hvite manken og sier at et perfekt synkronstup, altså full enighet, mellom styre og administrasjon blir det nok ikke.
Administrerende direktør Gunnar Bovim dukker den blanke panna opp fra arket hvor han intenst har tatt notater underveis. Han tar ordet.
–De som lar seg høre i denne saken må også være med på å løse vårt problem. Jeg har ikke hørt noen som har sagt at jo da, vi klarer å rekruttere de spesialistene vi trenger, eller neida, ventelister er ikke noe problem. Så lenge vi er enige om utfordringene har også alle et ansvar for å finne løsningene.
