Ideene boblet da NTNU inviterte et utvalg studenter til fremtidsverksted.
NTNU står foran sin største utbygging noensinne. Men hvor skal det bygges? Og hvordan skal det fremtidige campus fungere? Denne uken inviterte campusprosjektet et utvalg studenter til fremtidsverksted for å høre hva de tenkte.
Regjeringen vil samle NTNU
- Andre universiteter har klart å lage levende campus, da må det være mulig i Trondheim også, sier Siri Arnesen. Hun og resten av gjengen rundt bordet på fremtidsverkstedet er klar på at campus må bli noe helt annet enn i dag.
LES OGSÅ (PLUSS): NTNU tester ut fremtidens campus
- Nå lever studentene som i en egen boble. Vi må nærme oss byen, både geografisk og på andre måter. Hvis campus og Trondheim veves mer inn i hverandre, vil både by og universitet bli mer attraktiv, sier Gabriel Qvigstad, vel vitende om at verken han eller noen av de andre rundt bordet vil være NTNU-studenter den dagen campusutbyggingen er fullført.
Campusutviklingen har to grunnleggende oppgaver:
Erstatte arealene som forlates når Dragvoll legges ned.
Få NTNU og tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag til å smelte sammen.
LES OGSÅ (PLUSS): Slik vil de endre Trondheim
Miks
I dag ligger Gløshaugen som en uinntagelig festning over byen. Studentsamskipnaden har monopol på alt av butikker, kantinedrift og velferdstilbud. Studentene ser for seg at campus i fremtiden skal få langt mer karakter av en by. Kafeer, butikker, legesenter, puber, treningssenter, servicefunksjoner, barnehage, kulturtilbud, fritidsaktiviteter og idrettstilbud skal være like naturlig som undervisningslokaler og laboratorier.
LES OGSÅ (PLUSS): Innovasjonssenter først i campuskøen
Noen synes til og med det kan være en god idé at studenter skal bo på campus, slik NTNU-ledelsen gjerne vil. Høyblokkene på Gløshaugen kan visstnok bli boliger til 400 studenter. Studentene vil ha et åpent campus der man ser hva som foregår inne i bygningene, og der bybefolkningen også føler seg hjemme. Barrierene mellom fagmiljøene bør fjernes og avstanden mellom studenter og professorer krympes – mener studentene.
LES OGSÅ (Kronikk): Tenk stort og ta nasjonalt ansvar
Tre modeller
NTNUs planleggere har laget tre modeller for hvor campus skal bygges ut. I alle modellene ligger de eksisterende byggene på Gløshaugen og i sykehusområdet på Øya fast. Det maritime miljøet på Tyholt beholdes og Vitenskapsmuseet skal få være i ro på Kalvskinnet.
I den ene campusmodellen ser man for seg sterk utbygging i sør for Gløshaugen, mot Lerkendal. Den mest konsentrerte modellen er fortetting i områdene Gløshaugen, Elgeseter og Øya. I den tredje modellen (også kalt Kunnskapsaksen) beholdes og utvikles Kalvskinnet som campusområde, samtidig som man bygger nytt på Øya, vestover mot Handelshøyskolen i Trondheim og i sør mot Lerkendal.
Bovim vil ha Elgeseter gate i tunnel
Studentene som var på fremtidsverkstedet ville ha et så konsentrert campus som mulig, og var ikke begeistret for Kunnskapsaksen. Universitetsområdet vil bli så langstrakt at det vil være vanskelig å skape en felles identitet med den løsningen, mente de.
13,9 millioner til campusplanlegging
Samling – ikke spredning
Krefter utenfor NTNU hadde gjerne sett at universitetet sprer seg rundt om i sentrum for å tilføre byen liv. Men signalet fra NTNUs rektor er tydelig: Dragvoll skal legges ned for å konsentrere NTNU, ikke for å spre virksomheten mer utover. Utfordringen blir å få det til, samtidig som campus og by skal gli mer over i hverandre.
Et universitet kan ikke planlegges
- Regjeringen har gitt oss i oppdrag å samle NTNU rundt Gløshaugen. Men forskjellige miljøers tanker om hva som er en "samling" kan nok være veldig ulike. Samling er utgangspunktet for konklusjonene i rapportene om at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Merete Kvidal, sjef for campusprosjektet.
Merete Kvidal skal lede NTNUs campussamling
- Vi skal planlegge med en tidshorisont på 50 år. Ser vi 50 år tilbake i tid, har byen endret seg mye. Vi ønsker liv og røre på campus. Da må vi finne ut hvor tett og urbant det må bygges for at vi skal komme over terskelen for et livskraftig miljø. Samtidig må vi se på om deler av NTNUs virksomhet kan være best tjent med en annen løsning.
Som tyngdepunkt for teknologisk utdanning og forskning vil NTNU gjerne at utbyggingen skal bli en modell for vellykkede statlige byggeprosjekter. Ambisjonen er at NTNUs campus skal være mest mulig fremtidsrettet for å understøtte utdanning, forskning og nyskaping – samtidig varsler rektor at det ikke skal sløses med penger.