I dag behandles rundt 350 pasienter for en eller annen alvorlighetsgrad av spiseforstyrrelse ved St. Olavs Hospital. Anslagsvis 40 til 50 av de alvorligste tilfellene tilbys behandling ved den nye enheten, men det er vanskelig å forutsi hvor mange det blir.
- Enheten etableres fordi vi ser behov for et mer spesialisert tilbud enn det vi har i dag, sier psykologspesialist Hege Kristin Sætherhaug, som skal lede den nye enheten.
1. mai åpner det mer spesialiserte og bredere behandlingsopplegget, lokalisert ved Tiller DPS (distriktspsykiatrisk senter).
Supplerer tilbud i nord
I Levanger og Stjørdal finnes et regionalt kompetansesenter (RKSF), som tilbyr døgnbehandling til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser i hele Helse Midt-Norge.
- Vi blir et supplement til dette. For mange passer det ikke med innleggelse, og vårt behandlingstilbud innebærer at de kan bo hjemme. En del har for eksempel skolegang, en arbeidsplass eller familie som gjør det enklere slik, sier Sætherhaug.
Psykiatrisk sykepleier Gunn Eggen Carlsen har arbeidet med spiseforstyrrelser i mange år, blant annet ved RKSF:
- Mange av dem som skrives ut derfra, har behov for et fortsatt spisset tilbud. Ved DPS-et har man ogå bred kompetanse på å behandle tilleggslidelser som angst, depresjon, traume og rus, sier Eggen Carlsen.
Les også en lege beretning: – Jeg innså at jeg ikke ble frisk av å holde kjeft
90 prosent kvinner
Mange av pasientene trenger hjelp til det helt konkrete, som å spise fire måltider om dagen.
- Det er ikke nok å gi en liste med forslag til matvarer. Her sitter vi sammen, forklarer Sætherhaug.
Den psykiske dimensjonen er også viktig i behandlingen:
- Det handler blant annet om å forstå hvorfor noen opplever at de trenger spiseforstyrrelsen, for eksempel gjennom oppkast eller å løpe mange mil hver dag, sier Sætherhaug.
Rundt 90 prosent av pasientgruppen er kvinner, gjerne unge kvinner.
- Når du har en datter som du ser «bare forsvinner», er det klart du trenger all den informasjonen du kan få. Pårørendekontakt er veldig viktig, sier overlege Miriam Gustafsson.
- Og så synes jeg det er viktig å få frem: Du kan faktisk bli frisk. Det er mange myter rundt alvorlige spiseforstyrrelser, men forskning viser at omtrent en tredjedel blir helt frisk, en tredjedel lever godt videre, men med et anstrengt forhold til mat og kropp, mens en tredjedel ikke blir frisk, sier Gustafsson.
13-åringens død i Valdres
Ved spesialenheten for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus har de på nyåret merket en økt pågang, meldte Aftenposten nylig. Årsaken er det tragiske dødsfallet til 13-åringen i Valdres på nyttårsaften.
- Vi har ikke inntrykk av at det har vært en tilsvarende økning her. Men det kan bli en økning når dette tilbudet blir kjent, sier Sætherhaug.
Kompetansemiljø i Nord-Trøndelag
Ved RKSF har de åtte senger i Stjørdal og åtte i Levanger, i tillegg til poliklinikk begge steder. Avdelingsleder Monika Otterstad Sund ved RKSF ønsker den nye enheten ved St. Olav velkommen:
- Det er topp at vi får flere spesialister som jobber bare med spiseforstyrrelser. Vi vil fortsatt ha den regionale funksjonen og tilby innleggelser, men for en del pasienter som i dag drar tur/retur Trondheim-Levanger for dagbehandling her, vil dette kunne bety mye. Vi har mange pasienter som sitter halvannen time på toget hver vei, sier hun.
Planen er å samlokalisere sengepostene slik at alle innleggelse skal skje i Levanger. Det vil skje tidligst om tre år.
Overspising er den vanligste spiseforstyrrelsen i Norge: - Jeg spiste til jeg var så full av mat at følelsene ikke lenger fikk plass (Pluss)