- Folk må ta innover seg at voldtekter skjer og at det er mer utbredt enn vi tror, sier Anne Kolstad (37).

Hun har vanligvis et dirrende engasjement. Denne gangen skjelver det nesten umerkelig.

- Og vi må snakke om hva samtykke egentlig er, selv om det er enkelt. Selv om alle burde skjønne det. Å snakke om det, hjelper. Det er holdningene det er noe i veien med.

1 av 5 utsettes for seksuelle overgrep

Anne Kolstad er folkevalgt politiker for SV i Verdal kommune og på fylkestinget. Hun vasser i politiske verv. Ved forrige stortingsvalg var hun på valglista. Hun er lærerutdannet og har jobbet i skolen, i butikk og i organisasjonsliv. Hun er også mor til fire barn mellom 10 og 16 år. Og hun har opplevd det én av ti kvinner gjør i løpet av et liv. Å bli voldtatt.

- Det har ikke vært en stor del av livet. Jeg har forsøkt å fortrenge og glemme det, men man har det med seg likevel. Det har sikkert påvirket meg mer enn jeg ønsker å tro, sier Anne.

Ifølge Verdens helseorganisasjon har over tjue prosent av norske kvinner og nesten åtte prosent av norske menn oppgitt at de har vært utsatt for et seksuelt overgrep før de fylte 18 år, mens ni prosent av kvinnene og litt under to prosent av mennene har blitt voldtatt i løpet av livet.

Anne var veldig ung første gangen hun ble voldtatt. Hun var på fest sammen med en venn og var med han hjem til hans slektning etterpå, hvor hun skulle overnatte.

Vold og ikke sex

- Jeg fikk mye oppmerksomhet på den festen. Han reagerte med å bli sjalu, sint og aggressiv. Han var ruspåvirket, konfronterende og på meg virket det som han skulle ta det han så på som «sitt», sier Anne.

De var ikke kjærester. De kunne kanskje blitt det. Men det er ikke poenget.

- Poenget var at han voldtok en sårbar, avkledd jente. Han holdt meg nede i senga. Han var sterk og sint. Jeg tenkte bare at dette var en forferdelig ting å oppleve. Ville ikke at det skulle skje. Dermed prøvde jeg bare å koble ut hele situasjonen. Tenkte at «dette skjer ikke». La han bli fort ferdig. La dette gå over fort.

Anne lå der helt stille. Hun klarte ikke rope om hjelp. Maktet ikke å yte motstand. Det var ingen steder å rømme. Hun visste at dette ikke var sex, at det var vold.

- Så lå jeg der bare etterpå. Det var så overveldende at jeg klarte ikke annet. Det var da han tømte en bøtte vann over hodet mitt. Og det var jeg som skammet meg.

KOMMENTAR: Sex, dop og rettstaten

Ikke forberedt på overgrep

Anne var ikke forberedt. Ikke på et overgrep.

«For kvinner var de største gruppene av utøvere venner, bekjente, naboer og kolleger, og nåværende eller tidligere partner. Bare 14 % oppga kun ukjent utøver. Det betyr at 86 % av kvinnene som har rapportert voldtekt har vært utsatt for dette minst én gang av en de kjenner.»

Det står det i omfangsundersøkelsen av vold og voldtekt som ble lansert i 2014 av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Anne opplevde dette igjen. Hun forteller at en hun hadde sterke følelser for, forgrep seg på henne.

- Han hadde et psykisk og fysisk overtak på meg. Felles for disse episodene er at mennene har vært fulle, sjalu, sinte og voldelige. De har ønsket kontroll. Dette handler ikke om sex.

- Det er en voldtekt, selv om man kjenner den som voldtar

Overfallsvoldtekt med ukjent gjerningsmann, er det fåtallet som utsettes for. Av dem som opplever voldtekt, sier 14 prosent at gjerningspersonen er ukjent.

- Man er sårbar fordi man er en plass man skulle vært trygg. Man er frivillig til stede. Kanskje er man frivillig avkledd, til og med, sier Anne.

I slike situasjoner blir det vanskeligere å sette grenser.

- Da blir man enda mer usikker, fordi det er vanskelig å se hva som er rett og galt. Du kan føle at du selv har skyld. Når du har et såpass sammensatt forhold til dette mennesket, blir det vanskeligere å se at det er det han faktisk gjør. Det er en voldtekt, selv om man kjenner den som voldtar.

Overgriperen har ansvaret for en voldtekt

I sommer ble tre menn ble frikjent for å ha gjengvoldtatt Andrea Voll Voldum i Hemsedal. Dommen kom etter tredje runde i rettsapparatet. Det var legdommere som gikk inn for frifinnelse, mot fagdommernes konklusjoner. Saken skapte store bølger og debatten går enda.

Anne ble, som så mange andre, provosert. I midten av august tok hun mot til seg og la ut en lang fortelling på Facebook om hvordan hun har opplevd å bli voldtatt.

- Andrea er så tøff at hun står frem, da klarer jeg det og. Og det er bra. For det å stå frem, gir en smitteeffekt. Det vet jeg. Det er allerede noen som har delt sine overgrepshistorier med meg.

Hun vil fortelle fordi hun mener at alle, særlig unge jenter, kan havne i en situasjon hvor de slett ikke er forberedt på et overgrep.

- Da er det ikke din feil at det skjer. Og du må være trygg på at du ikke har gjort noe galt.

Flertallet anmelder aldri og veldig få bli dømt. Anne hadde ikke engang snakket med søstrene sine eller med venner om voldtektene før i sommer. Hun fortalte barna, da hun la ut det ut på Facebook.

- Voldtekt er et stort problem, som vi må snakke om

Hun mener alle må ha et bevisst forhold til hva sex og samtykke er og hva voldtekt er. Og at vi må snakke om det, så alle, også barna, lærer det.

- Er man usikker – så spør! Sier den andre nei, så er det nei. Sex uten samtykke er ikke sex, det er et overgrep. Er hun, for det er ofte hun, rusa eller sover, så sier hun ikke ja. Det betyr nei.

Anne sier at alle må ta innover seg hvor vanlig voldtekt er.

- Er man stille, så fortsetter det å skje i det stille.

Voldtatt: - Jeg har forsøkt å fortrenge og glemme det, men man har det med seg likevel. Det har sikkert påvirket meg mer enn jeg ønsker å tro, sier Anne Kolstad (37). Foto: Kim Nygård