Det var i formannskapet tirsdag at Kommunaldirektør Helge Garåsen kunne orientere politikerne om at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har spurt Trondheim kommune om å bosette en høy andel enslige mindreårige flyktninger de neste to årene. Nå vil han komme tilbake med en sak til politikerne om hva kommunen skal svare på forespørselen.

I forbindelse med budsjettet for 2016 legges det opp til at kommunen skal bosette inntil 700 flyktninger neste år. Anmodningen fra IMDi tyder på at andelen enslige unge flyktninger kan bli høyere enn kommunen til nå har lagt opp til, men at det ikke totalt vil bli flere enn det politikerne har vedtatt.

- Trondheim er anmodet om å bosette 650 flyktninger i 2016, hvorav 160 enslige mindreårige. 40 av disse er under 15 år. Foreløpige plantall for 2017 viser et bosettingsbehov for Trondheim kommune på 730 bosettingsplasser, hvorav 250 enslige mindreårige. Av disse er 250 er 55 under 15 år. De fleste enslige mindreårige kommer fra Afghanistan og Eritrea, og relativt få fra Irak og Syria, skriver kommunaldirektøren i et notat til formannskapet.

I 2014 bosatte Trondheim kommune 20 enslige mindreårige, mens det i 2015 vil bli bosatt inntil 45 enslige, mindreårige flyktninger. I dag har Trondheim om lag 95 enslige mindreårige med ulike bo- og omsorgstiltak.

- Det følger penger med denne gruppen, men bosetting krever mye av kommunene utover det økonomiske. Kompetanse, fosterhjemsplasser, boliger, barnehager, skoleplasser og personell må på plass. Derfor må politikerne ta stilling til anmodningen, sier Garåsen.

Må vurdere kapasiteten

Varaordfører Hilde Opoku (MDG) er i utgangspunktet positiv til å si ja, men forutsetter at staten dekker kostnadene.

- Trondheim er i utgangspunktet positivt, og har bedre forutsetningen enn mange kommuner til å ta et tak for denne gruppen. Vi står forholdsvis godt rustet til å gjøre denne jobben. Jeg regner med at rådmannen forbereder en sak som skal til politisk behandling. Vi må se nærmere på om vi klarer å ta imot så mange, og om tilbudet vi kan gi blir godt nok. Det dreier seg om en gruppe som har stort behov, mange fosterhjemsplasser og bofellesskap, de trenger skole og helsetilbud. Vi må vurdere kapasiteten før vi sier ja til hele eller deler av anmodningen, sier Opoku.

Helt annen utfordring

Helge Garåsen legger ikke skjul på at bosetting av enslige mindreårige byr på helt andre utfordringer for kommunen, enn hva tilfellet er for voksne og familier.

- For voksne og familier gir introduksjonsprogrammet en naturlig ramme og tidsavgrensning på inntil to år med klare forventninger og krav til deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. For enslige mindreårige vil omsorg, oppfølging, gjennomføring av grunnskole, videregående opplæring og forberedelser til voksenlivet være sentralt for kommunens planlegging av tjenester, heter det i notatet.

Kommunaldirektøren peker på at fraværet av foreldre, lav eller ingen skolebakgrunn, fluktsituasjonen – ofte kombinert med traumatiske opplevelser – gjør denne gruppen svært sårbar og med behov for bolig-, omsorgs- og kvalifiseringsbehov over flere år. Sagt på en annen måte: Unge enslige flyktninger vil i mange år fremover kreve mer av kommunens omsorgs- og tjenesteapparat enn voksne og familier som kommer til kommunen.

Trenger fosterhjem

Av de 160 som IMDi anmoder Trondheim om å ta ansvaret for, er 40 av barna under 15 år. Derfor er fosterhjem det tiltaket som er aktuelle bosettingsformer i de fleste tilfellene. Det er Bufetat som har ansvaret for rekruttering og opplæring av fosterhjemsfamilier. Helge Garåsen skriver i sitt notat at det i 2015 er etablert kun to fosterhjemsplasser for dem som kom i år. Rådmannen legger nå opp til et samarbeid med Bufetat for rekruttering av fosterhjem, slik at de klarer å finne langt flere fosterhjemsplasser i 2016.

For flyktningene som er over 15 år regner kommuneadministrasjonen med at de må bosettes i bofellesskap slik tilfellet er for mange som allerede har kommet. I dag bor det fem–seks unge mennesker i ett bofellesskap, men kommunaldirektøren antyder at fremtidens bofellesskap må gjøres større for å kunne ta unna kapasiteten. Garåsen skriver at det må rekrutteres langt flere husverter og kartlegge nye tiltak for denne gruppen.

Garåsen mener noe av utfordringen for denne gruppen kan løses ved at det etableres SOS barnebyer. I tillegg må det utredes raskt mulighet for samarbeid med kommersielle og ideelle organisasjoner for å kunne bosette en så stor gruppe enslige mindreårige flyktninger. Kommunaldirektøren antyder at det kan bli en løsning å lyse bofellesskap ut på anbud i det private markedet.

Må styrke omsorgen

- Økt bosetting av enslige mindreårige vil gi større inntekter til kommunen. Den økonomiske rammen til Barne- og familietjenesten Omsorgsenheten må vesentlig styrkes. I tillegg er det viktig å sikre at Enhet for voksenopplæring, Flyktninghelseteamet og Tolk Midt-Norge også styrkes. I tillegg må det tilføres økte ressurser til skoletilbud til enslige mindreårige under 15 år som bosettes i kommunen. Det ses på som helt sentralt i bosettingsarbeidet med enslige mindreårige flyktninger at oppstart i skole kan skje innen to–tre uker etter ankomst og at de får et tilnærmet heldags tilbud. De fleste kommer fra asylmottak hvor de har hatt skoletilbud, skriver kommunaldirektøren i sitt notat til formannskapet.

Helge Garåsen understreker at han er positiv til anmodningen om bosetting av 160 mindreårig enslige i 2016, men mener det er behov for grundigere utredning av realitetene i anmodningen om planene fra IMDi for 2017 der de ber om bosetting av 250 flyktninger i denne gruppen.

Gode forutsetninger: Varaordfører Hilde Opoku (MDG) mener Trondheim kommune har gode forutsetninger for å bosette enslige, mindreårige flyktninger. Politikerne får på bordet en sak der IMDi ber kommunen bosette enda flere enslige unge mennesker på flukt. Foto: Jens Petter Søraa