Onsdag sitter Sissel Lohnbakken og Ronny Anderssen på pasienthotellet ved St. Olav med en nyfødt sønn i armene. Barnet, som foreløpig ikke har fått et navn, ble født i et badekar tirsdag formiddag. Det samme ble storebror for snart tre år siden.

- Jeg synes det virker som en bedre overgang for barnet å bli født i vann, det har jo vært i vann i ni måneder. Jeg ville ha en naturlig fødsel uten epidural, og prøvde derfor vannfødsel, sier Lohnbakken.

For tre år siden fødte hun sitt første barn ved St. Olav, og var svært fornøyd med å føde i badekar.

- Jeg merket at det var lettere å bevege meg og skifte stilling. Det var en av grunnene til at jeg gjerne ville gjøre det igjen, sier Lohnbakken.

Paret våknet da vannet gikk tidlig tirsdag morgen. De rakk å få noen venner til å levere to-åringen i barnehagen, før det bar av sted til sykehuset. Om lag fire timer senere var babyen ute av magen.

- Det gikk veldig fort fra start til slutt. Den første gangen satt jeg rundt åtte timer i badekaret, på tirsdag ble det kun en times tid, sier Lohnbakken.

Basert på egen erfaring kan hun anbefale andre å prøve vannfødsel.

Se også: Fantastiske bilder av en vannfødsel

God effekt

I 2007 gikk startskuddet for en ny epoke innen fødsler på Kvinneklinikken ved St. Olavs Hospital. Jordmødrene ønsket å få flere kvinner opp i de romslige badekarene som står på alle fødestuer, for å føde i vann.

- Antall kvinner som ønsker å føde i vann øker fra år til år, og i 2015 var det 311 vannfødsler ved fødeavdelingen. Vi har mest vannfødsler i landet av de store klinikkene og det er vi ganske stolte av å ha fått til, sier avdelingsjordmor Unn Dahlberg.

I fjor utgjorde vannfødsel om lag åtte prosent av totalt antall fødsler ved St. Olav. Totalt ble 3937 barn født på sykehuset i løpet av 2015.

Vannfødsel har mange fordeler. Blant annet kan oppdriften i vannet minske presset på de indre organene og magen hos mor, som gjør riene mer effektive. Det kan videre gi bedre blodsirkulasjon, og dermed mer oksygen til livmormusklene.

- Vi vet at vannfødsel gir raskere åpningstid, større mulighet for en normal fødsel, og at bruk av kjemisk smertelindring går ned, sier Dahlberg.

Les også: Krever ammefri for far

Økte etter gass-slutt

I 2012 kuttet flere landets største sykehus ut bruken av lystgass som smertelindring, etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Det antas at gassen kan føre til spontanaborter og redusert fruktbarhet hos jordmødre og barnepleiere. Lystgassen kan også forårsake hodepine, tretthet og kvalme. Siden Kvinneklinikken på St. Olavs Hospital flyttet inn i sitt nåværende bygg i 2006, har Arbeidstilsynet vært bekymret for mengden lystgass de ansatte ved fødeavdelingen har blitt eksponert for.

Samtidig har lystgass vært en effektiv smertelindring for fødende i en årrekke, og vel ansett ettersom den ikke har noen effekt på barnet. Når gassen forsvant fra fødestuene var det ønskelig at flere fødte i vann, i stedet for at bruken av epidural og andre kjemiske medikamenter eskalerte.

- Vi skulle ønske at vi fortsatt kunne bruke lystgass. Vi hadde det frem til 2012, og noen sykehus bruker det fortsatt. Her var det avtrekkene som ikke var bra nok, forteller Dahlberg.

Siden 2007 har St. Olav ført statistikk over antall vannfødsler.

- Prosjektet viser meget gode resultater med stigende tall, også etter at det ble slutt med lystgass, sier jordmor Ann Cicilie Aksetøy Erbe, en av initiativtakerne bak prosjektet.

Les også: Norske mødre blir stadig eldre

Ikke for alle

For å kunne føde i vann, må imidlertid enkelte kriterier oppfylles. Disse kriteriene varierer fra sykehus til sykehus. Ved St. Olav har de et såkalt «differensiert fødetilbud». En grønn gruppe for friske gravide som har gjennomgått et normalt svangerskap, har foster i hodeleie, og har spontan start av fødselen i uke 37–42. Og en rød gruppe for kvinner som har medisinske risikofaktorer og trenger spesiell årvåkenhet ved fødselen. Er du i rød gruppe er det ikke sikkert du får føde i vann – det må diskuteres med jordmor. Det kan også være aktuelt for kvinner i rød gruppe å benytte badekaret før selve fødselen.

Ved innkomst blir det vurdert hvilken gruppe mor tilhører. Dette vurderes også fortløpende, og mor kan bli overført fra grønn til rød gruppe. Differensieringen baserer seg på opplysningene i helsekort for gravide, pasientjournal, og opplysninger fra den fødende selv.

På fødeavdelingen ved St. Olavs Hospital har alle rom badekar for vannfødsler. Her er avdelingsjordmor Unn Dahlberg og jordmor Ann Cicilie Aksetøy Erbe inne på ett av badene. Foto: Rune Petter Ness