– Vi kom som fem, nå er vi 12. Hvorfor må alle vi svi for dette etter 27 år, spør 35-åringen. Han var et barn da han og to søsken kom til Norge.

Tap av statsborgerskap er denne uken blitt belyst i Oslo tingrett.

I en lignende og mye omtalt sak har bioingeniøren Mahad Abib Mahamud saksøkt utlendingsmyndighetene etter at de fratok 30-åringen hans norske statsborgerskap etter 17 år i Norge.

Kan bli sendt ut etter 27 år

Men blant 35 tilbakekallssaker som er anket til Utlendingsnemnda (UNE), finnes det eldre saker enn Mahamuds.

En familie som teller 12 personer, med både barn og barnebarn, risikerer også å måtte forlate Norge – etter 27 år.

UDI mener et ektepar i 1990 løy om at de var statsløse palestinere da de søkte asyl.

Tilbakekallingen rammer nå også parets tre barn, som i dag er voksne og har egne familier.

Familien ønsker å være anonym av hensyn til barnebarna som går i barnehage og på skole i Norge.

«Du har plikt til å forlate Norge»

UDI mener foreldrene var jordanske statsborgere. Grunnlaget for vurderingen er en rapport fra passkontrollen på Fornebu i 1996 og oppføringer i jordanske registre.

Familien mener dette beror på misforståelser og har skaffet bekreftelser på at de var palestinske flyktninger i Syria før de kom til Norge.

I 1997 ble de innvilget norsk statsborgerskap, i 2012 ble familien forhåndsvarslet om at UDI mente foreldrene ga uriktige opplysninger og at familiens norske statsborgerskap er gitt på feil grunnlag.

Fire år senere, i fjor sommer, kom sjokkbrevet:

«UDl har tilbakekalt ditt norske statsborgerskap. Du må levere inn ditt norske pass til politiet dersom vedtaket blir endelig.

Konsekvensen av vedtaket: Du har plikt til å forlate Norge og Schengenområdet innen 01.08. 2016.»

– Jeg var 9 år da jeg kom til Norge, søsteren min bare fire. Nå, etter 27 år i Norge og 20 år som norsk statsborger, tar de fra oss alt, sier den nå 35 år gamle sønnen.

– Hvorfor er det foreldelsesfrist for kriminelle handlinger, men ikke når det gjelder statsborgerskap? spør han.

Krever utredning og tidsgrenser

35-åringen møtte i forrige uke politikere fra flere partier på Stortinget. Både i opposisjonen og hos Regjeringens støttepartier er man bekymret for rettssikkerheten til dem som rammes av UDI-vedtakene.

KrF krever en forklaring på hvorfor det ikke er foreldelsesfrist på å frata norske statsborgerskap.

– Vi i KrF er klare på at dette ikke er ledd i en liberalisering av innvandringspolitikken. Dette handler om å få kvalitet i rettspleien, sier Geir Toskedal (KrF).

– Trusselen om at man aldri kan være trygg, er et dårlig signal å sende ut. For å få en god integrering, må man ha trygge mennesker, sier Heikki Holmås (SV).

Ingen av partiene har ennå tatt stilling til hvor lang en foreldelsesfrist bør være.

Ingen saker er for gamle for Norge

I flere av våre naboland er det ikke mulig å tilbakekalle et statsborgerskap. I Nederland og Frankrike er det kun straffbare handlinger som kan føre til tap av statsborgerskap. I Tyskland kan statsborgerskap tilbakekalles, men det må være under fem år siden statsborgerskap ble innvilget.

Norge har derimot ingen foreldelsesfrist og få begrensninger i å tilbakekalle statsborgerskap.

Barn rammes av foreldrenes synder

– Hvorfor velger man også å tilbakekalle statsborgerskap til barn av asylsøkere som var umyndige da de kom med sine foreldre til Norge?

– Når barnet har fått statsborgerskapet på grunn av et ugyldig vedtak for mor eller far, svikter også grunnlaget for barnets norske statsborgerskap. Vi vil imidlertid alltid vurdere barnets situasjon konkret, sier Brusethaug.

– I noen saker der statsborgerskap kalles tilbake, kan det etter en helhetsvurdering, og dersom personen ikke utvises, bli gitt en ny oppholdstillatelse på grunnlag av ny, korrekt identitet. Dette vil typisk være i saker som dreier seg om familier der barna har fått sterk tilknytning til Norge.

Utlendingen må da starte på nytt med å opparbeide seg rettigheter i Norge.

I forrige uke møtte brødrene (f.v.,) Heikki Holmås (SV), Une Aina Bastholm (MDG) og Geir Toskedal (KrF) på Stortinget. Foto: thomas olsen

– Må komme frem nye opplysninger

I saken mot den palestinske familien har UDI vektlagt en politirapport fra 1996 som indikasjon på at familien var jordansk. Brødreparet stusser over at utlendingsmyndighetene satt på det samme dokumentet da man året etter innvilget familien norske statsborgerskap.

UDI tilbakeviser at man ikke går like grundig til verks når statsborgerskapet innvilges som når man inndrar det røde passet.

– All behandling av statsborgersaker gjøres veldig grundig i UDI. For at vi skal åpne tilbakekallssak, skal den baseres på nye opplysninger som stiller saken i et annet lys enn da vi fattet vedtak om statsborgerskap. Men nye opplysninger kan også gjøre at eldre ting får betydning i saken, sier Brusethaug i UDI.

– Saksbehandling basert på tillit

Brusethaug understreker at søkernes egne opplysninger er hovedgrunnlaget når UDI vurderer og innvilger statsborgerskap. Saksbehandlere kan sjelden ettergå all informasjon.

– Systemet er derfor i stor grad basert på tillit, og vi er helt avhengig av å kunne stole på at personer gir korrekte opplysninger når de søker. Når det gis uriktig opplysninger, brytes dette tillitsforholdet, og opphold og statsborgerskap gitt på feilaktig grunnlag kan derfor tilbakekalles, sier Brusethaug.

Somaliere og palestinere under lupen

Færre asylsøkere til Norge gjør at UDI nå bruker ekstra ressurser på å dykke ned i saker der man mistenker at asylsøkere har brukt falsk identitet eller oppgitt feil statsborgerskap.

– Har man løyet og jukset seg til opphold, skal det avdekkes, og man skal få det trukket tilbake. understreket innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i januar:

I hovedsak dreier dette seg om somaliere som egentlig kommer fra naboland, og palestinere UDI mistenker ikke kommer fra de palestinske områdene, opplyste direktør Frode Forfang i januar.

Har stoppet alle tilbakekallingssaker

Protestene og bråket rundt Mahamud-saken førte til et stortingsflertall for at slike statsborgerskapssaker må avgjøres i domstolene, ikke av saksbehandlere i UDI.

Mens dette forslaget behandles i Stortinget, har UDI og UNE fått beskjed om å legge til side alle saker om tilbakekalling. Det betyr at anken fra familien på 12 ikke vil bli behandlet før Stortinget har konkludert.