Kiss Amour het hun, en stor hvit og svart katt som bodde på gården Fagerheim i Melhus. Få hadde en så verdifull barneflokk, for blant de seks små nøstene hennes var det nemlig bare én kattunge. Resten var viltre minkvalper!
- Det er valper som ikke ville vært i live hvis det ikke var for kattemor, fortalte matmor Jenny Hafstad til Adresseavisen i 1964. - Rett som det er oppstår det kritiske omstendigheter i et minkbur, det kan for eksempel være at tispa ikke har nok melk til alle små. Da går det fort nedover med dem som ikke er frempå.
Vanligvis blir de svake da flyttet over i andre minkkull - eller man kan gjøre som Jenny og Tormod Hafstad – å overlate ansvaret til husets katt. Dette var nemlig det tredje minkkullet Kiss Amour tok hånd om.
Katte- og minkeier Jenny forklarte hvordan det hele kom i gang:
- Vi oppdaget at Kiss Amour var godt egnet for dette formålet på en underlig måte. Jeg satt og ga en forkommen liten minkvalp melk med pipette da den plutselig falt ned i gulvet for meg. Den pep og bar seg, og dette hørte Kiss Amour som lå på loftet og ammet kattungene sine. Hun kom styrtende ned, tok valpen i nakkeskinnet og dro den med opp på loftet. Vi våget nesten ikke å gå dit opp, fortalte fru Hafstad. Hun var redd for at minken allerede var fortært. Men da de tok mot til seg og gikk opp, fant de minken i beste velgående, der den lå og ammet katten sammen med kattungene.
Dette var altså tre år tidligere, og omgående ble kattungene byttet ut med minkvalper som akkurat det året hadde problemer med å få nok næring. I alt 13 valper ammet Kiss Amour det året. Året etter var forholdene bedre, så hun fikk ikke ta hånd om flere enn tre.
Denne gangen, da Adresseavisen var på besøk (i 1964), var det fem. Kiss Amour vandret rundt med vaktsomme øyne for å beskytte ungene. Det var ikke bare enkelt, for dette var viltre krabater som snart var oppe i og snart inne i sofaen eller oppå bordet, i vilter lek med kattungen. En godt sammensveiset søskenflokk!
Ekteparet Hafstad hadde en tid 500 mink på småbruket på Melhus. Jenny Hafstad visste at katter av og til var benyttet til å amme revevalper, men mink mente hun – og andre - hørte med til sjeldenhetene.
