Allskog som er interesseorganisasjon for skogeiere i Midt- og Nord-Norge, rykker nå ut til forsvar for den utskjelte tresorten.

Det er grunneier Roar Svenning, kjent gründer innenfor reiseliv i Trøndelag, som bokstavelig talt har gått til kamp mot sitkagran som ble plantet på eiendommen hans for femti år siden. Sitkagrana sprer seg ukontrollert på Stokkøya, og ifølge Svenning på en måte som endrer kystlandskapet.

Han får økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for å hindre videre spredning av sitkagran på kystlynghei som er en truet naturtype. I tillegg bruker han av private midler for å fjerne sitkagran. Svenning synes dette innførte treslaget er en pest og en plage, og at den ikke hører hjemme på trøndelagskysten. Svenning uttalte at han hatet sitkagrana.

– Den har beslaglagt store deler av eiendommen i 50 år, redusert beitekvalitet og skapt masse merarbeid. Tenker en på den samlede økonomien i dette, går regnestykket mitt i minus, sa Svenning.

Harde utspill

– Det var veldig harde utspill Svenning kom med om sitkagran. Vi oppfatter det ikke som om Svennings regnestykke er basert på en ordinær hogst på Stokkøya. Det er i hvert fall kjempestor forskjell på regnestykket hans og det vi kommer frem til ved en ordinær hogst på Fosen, sier næringspolitisk sjef i Allskog, Anna Ceselie Brustad Moe.

Det bekymrer Allskog at det formidles et inntrykk av at skogbruk ikke gir større inntekter enn det Svenning legger fram i denne saken.

– Det skrives ingenting om at Svennings hogst ikke var ordinært skogbruk, men slik vi oppfatter det en rydding av gammel leplanting for å sikre jordbruksjord. Denne saken omhandler ikke skogbruk. En generell hogst i ordinært skogbruk på Fosen på 1000 kubikk tømmer, gir ca 150.000 kroner i inntekt til skogeier, sier Brustad Moe.

Ensidig bilde

Hun mener saken også gir et ensidig bilde av et betent tema, nemlig bruk av utenlandske treslag.

– Bruk av sitka og andre optimale treslag langs kysten gir svært god produksjon for mange skogeiere, som ønsker å drive skogbruk. Dette kommer ikke fram, og inntrykket er at skogproduksjon med sitka ikke er lønnsomt, sier Anna Ceselie Brustad Moe.

Avtale med tysk sagbruk

Allskog har det siste året inngått avtale med et tysk sagbruk som kjøper den norske sitkagrana.

– Dette er en avtale vi er svært glade for å ha fått i stand. Sitkagran gir enorm kubikkmasse, og kan gi gode inntekter når vi sikrer avsetning. Dette treslaget har også god kvalitet og en høy andel sagtømmer. Flere skogeiere erfarer nå at lønnsomheten er god, sier Brustad Moe.

Et godt supplement

En studie som NINA (Norsk Institutt for naturforskning) har foretatt, viser at tette plantefelt med sitkagran har færre arter enn plantefelt med vanlig gran, og at dette truer naturmangfoldet. Artsdatabanken har svartelistet sitkagran. Årsaken er høy risiko for at den vil ha negativ effekt på stedegent biologisk mangfold, og at spredning kan true de sårbare kystlyngheiene.

Anna Ceselie Brustad Moe sier at skognæringa tar i bruk ny kunnskap om påvirkning av naturmangfold.

– Skogbruket i Norge følger nå miljøkrav som ivaretar biologisk mangfold og truede naturtyper. Den nye NINA-studien har ikke Allskog hatt anledning til å gå inn i ennå, men erfaring tilsier at alle tette plantefelt har færre arter en tid før trærne får strukket seg i været og lys får slippe til i skogbunnen. Funnene til NINA kan være så enkelt forklart som manglende ungskogpleie. Vi kjenner andre studier av sitkaskog som viser at det er like mange arter i de skogene som i annen skog, sier hun.

– Også vi erkjenner at sitkagran, og vanlig norsk skog ble plantet på mange steder der det ikke burde vært plantet skog. Vi er enige i at den ikke bør plantes nær kystlynghei. Også vi mener de norske treslagene bør være de foretrukne. Men sitkagran er et godt supplement for skogeiere som har et karrig jordsmonn og som har tilhold ved kysten, sier næringspolitisk sjef i Allskog.

Sprer seg: Plantasje med sitkagran på Stokkøya i Åfjord. Grana vokser med greinene helt ned til bakken, og sprer seg ut over beitemarka. Foto: Per Vesterbukt/Bioforsk
Naturmangfoldet får svi: Tett bestand av sitkagran gir dårlige lysforhold på bakken, og fører til en svært dårlig utviklet bunnvegetasjon. Foto: Per Vesterbukt/Bioforsk