Adresseavisen har i flere artikler skrevet om Overvik-utbyggingen som skal skje på et større jorde mellom Ranheim og Jakobsli.

Etter hvert som planleggingen skynder seg frem, blir det stadig mer tydelig hvordan denne nye bydelen vil bli. Selve områdeplanen er ute på høring nå, og skal vedtas allerede i august, hvis utbygger og det politiske flertallet får det slik de ønsker. Både utbygger og politikerne i formannskapet har skyndet på for å få en ekstra rask planprosess, og utbygger har også fått ansvaret for å regulere hele området. Det er første gang det skjer i Trondheim. Rådmannen ønsket ikke dette, men det ble vedtatt av et politisk flertall. Rådmannen har også advart om at utbyggingen går for raskt frem for å få frem konsistente planer for et helt område i østbyen.

- 85 prosent blokkbebyggelse

På Overvik-jordene er det planlagt 2400 boliger. I den såkalte områdereguleringen som nå er ute på høring, står det at 15 prosent av dette er rekkehus. 85 prosent blir blokkbebyggelse. 2400 boliger er et minimumstall. Trolig blir det flere boliger.

Utbyggeren Overvik Utvikling har hatt en rekke møter med nabolagene på Ranheim og Charlottenlund. Men prosjektleder, tidligere byplanlegger ved byplankontoret i Trondheim, Sissel Arctander, sier at de ikke er begynt med detaljutformingen ennå. De vet derfor ikke nøyaktig hvilken type boliger som blir bygget hvor.

- Vi har vært i København og Malmö og latt oss inspirere av flere nabolag. Vi jobber for at de laveste husene kommer inn mot eksisterende bebyggelse, forteller Arctander og beskriver det hun kaller et landlig byliv, med gode offentlige rom.

- Men også så trangt at man beregner noe uterom på tak?

- Tak og takterrasser vil også bli benyttet i de delene der det bygges tettest, bekrefter Arctander.

Ikke konkrete svar

På møtene utbyggeren har hatt i nabolaget lurer folk mest på høyder og form på husene. Men prosjektlederen har ikke veldig konkrete svar å gi dem ennå.

- Naboene tenker på høyde på bebyggelse og form på bebyggelse – i tillegg til trafikk og støy i selve anleggsfasen. Vi er i god dialog med naboene som vil bli med på samråd underveis i prosessen.

Hun understreker at illustrasjonen viser det hun kaller et maksalternativ for utbyggingen. Det er Trondheim kommune som har bedt om en slik illustrasjon. Her skal man sjekke at det er mulig å bygge etter føringene. I områdeplanen er det hovedelementene som illustreres, hvilke områder som skal bebygges, trasé for miljøgate og sykkelveier, barnehage og nærmiljøanlegg. Ifølge Arctander viser ikke illustrasjonen den endelige utformingen.

- Det blir ikke for tett?

- Seks boliger per dekar blir regnet som ganske bra plass. Og så kommer små nærmiljøanlegg innimellom. Dette er kravene som stilles til fortetting i bynære områder.

Overtakelse av ny offentlig hovedvei og offentlige gang- og sykkelveier gjennom området vil øke kommunens driftskostnader – i tillegg til nytt vannforsyningssystem og offentlig nærmiljøanlegg.

- Hvem skal betale for infrastruktur?

- Vi er ikke kommet dit ennå. Det blir et spleiselag mellom utbygger og kommunen. Fordelingsnøkkelen er ikke klar ennå.

- Og barnehagetomt, hva vil den koste for kommunen?

- Dette er ting som ikke er avklart ennå.

Skole, som Adresseavisen har skrevet flere saker om, er vedtatt plassert på NTNUs tomt helt sør i feltet. Men der har som kjent Fylkesmannen signalisert innsigelser mot at ytterligere matjord skal brukes.

Trafikk i 30 år

I høringsdokumentet blir det problematisert om det er mulig å ivareta forpliktelsene Trondheim har i bymiljøavtalen med staten hvor man lover å ikke øke biltrafikken.

- Vil kommunen kunne holde sine klimamål når denne bydelen bygges ut?

- Ja, jeg mener det. Vi har fått til en veldig god kollektivdekning, med en miljøgate gjennom området. Veien som er planlagt skal sikre plass til trafikk i 30 år framover, svarer Arctander.

- Overvik er første gang Trondheim lar en utbygger stå for hele områdereguleringen. Hvordan skal dere klare å ivareta hele det store bildet med veier og annen infrastruktur fra og til?

- Overvik er ikke et veldig komplisert område. Det er ikke infrastruktur i bakken og det er få eiere. Nyhavna, til sammenligning, er være mye mer kompleks. Samtidig jobber vi etter kommunens bestilling og i tett dialog med andre fagmyndigheter for å finne gode løsninger.

Sjefsplanlegger i Overvik Utvikling, Sissel Arctander, forteller at detaljplanleggingen av Overvik er et stykke unna. Foto: Espen Bakken, Adresseavisen
Slik ser utbyggerne for seg at noen av husene, nærmest eksisterende bebyggelse kan bli seende ut. Men detaljplanleggingen har ikke startet ennå.