NTNU har i lengre tid blant annet hatt kjønnspoeng for å rekruttere jenter til mannsdominerte studieretninger, men det finnes ingen lignende tiltak for studier der gutter er i undertall. Nå vurderer NTNU å gi kjønnspoeng til gutter som søker helsefag og andre kvinnedominerte studier.

Kjønnspoeng for gutter er et mulig tiltak for å bedre kjønnsbalansen på studier med stort flertall kvinner. Det sier prorektor for faglig integrasjon ved NTNU, Helge Klungland.

- Det handler rett og slett om å finne de beste kandidatene, sier Klungland.

Helsefagene utsatt

Klungland forklarer at de ønsker å jobbe med å rekruttere flere gutter slik at kjønnsbalansen på studiet og i arbeidslivet etter hvert kan jevne seg ut.

- Vi har sendt en henvendelse til Kunnskapsdepartementet om tiltak for rekruttering av gutter, deriblant å innføre kjønnspoeng på noen av disse studiene, sier Klungland.

Sykepleierstudiet i Trondheim ga tilbud til 42 gutter og 278 jenter. På psykologistudiet profesjon er det 16 gutter og 78 jenter. Klungland trekker også fram grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. klasse som en utfordring. Der fikk 34 gutter tilbud om studieplass, mens antallet kvinnelige søkere som fikk tilbud er 141.

- Vi har et forprosjekt med Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. Der ønsker vi å se på mulige tiltak for å bedre dette innenfor dagens regelverk, men også muligheten for å endre regelverket vi har i dag, sier han.

Han forteller at kjønnspoeng, som tilsvarer to ekstrapoeng, har størst innvirkning på studier der det er høy poenggrense for å komme inn.

- Det begynner å bli høyt snitt på flere kvinnedominerte studier, som sykepleier, men det vil nok være nødvendig med andre tiltak i tillegg til kjønnspoeng, sier Klungland. Han nevner eksempelvis «guttedag», tilsvarende jentedagen som arrangeres på NTNU for jenter som er interessert i sivilingeniørstudier.

Ønsker diskusjonen velkommen

Dekan Solrun Valen ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap ved NTNU bekrefter at mange av helsefagene har et stort flertall kvinnelige studenter.

- Det varierer fra år til år, men hovedtendensen er at sykepleieutdanningen har få gutter, mens fysioterapi og vernepleie har litt større balanse. På barnevern er det absolutt behov for flere gutter, sier Valen.

Hun mener kjønnsbalanse er svært viktig, både på studiet og i helse- og sosialtjenester.

- Det er bra for arbeidsmiljøet. Menn kan tilføre andre perspektiver enn det som utvikles i et kvinnedominert yrke, og det er viktig i møte med pasienter, sier hun.

Valen mener kjønnspoengordningen kan være ett av flere tiltak som fører til bedre rekruttering blant guttene.

- Dette er en diskusjon jeg ønsker velkommen, og jeg håper vi får til å utrette noe i løpet av høsten.

- Grunnleggende urettferdig

Bruk av kjønnspoeng har lenge vært omdiskutert, særlig blant studentene selv. Leder Jone Trovåg i Studenttinget NTNU har ikke troen på ordningen.

- Vi er sterkt imot hele konseptet med kjønnspoeng. Det kan ha en viss effekt, men den er ikke stor nok til å rettferdiggjøre bruk av en ordning som er så grunnleggende urettferdig, sier Trovåg.

Han tror heller arrangement som jentedagen er verdt å satse på. Han opplever at kjønnspoengordningen er upopulær blant studenter, og at det har liten rekrutteringseffekt.

- Universitetet i Ås har opplevd liten oppgang i andel menn på dyrepleie- og veterinærstudiet etter at de innførte kjønnspoeng, og det samme tror jeg vil være tilfelle på for eksempel sykepleierstudiet.

Gir poeng til gutter på veterinærstudier

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås i Akershus er det eneste universitetet i Norge som i dag gir kjønnspoeng til kvinnedominerte studier.

- Vi har hatt kjønnspoeng siden 2004. Da var det omtrent 100 prosent jenter på dyrepleie og omkring 80–90 prosent jenter på veterinærstudiet. De tre første årene gikk jenteandelen ned i 70 prosent, før det igjen gikk opp til 80–90 prosent, sier seksjonsleder Ann Kristin Egeli ved NMBU Veterinærhøgskolen i Oslo.

Hun tror økningen i antall gutter de to første årene kan skyldes at innføringen av kjønnspoeng ga en god del oppmerksomhet. I dag tar dyrepleierstudiet normalt sett opp én mannlig student hvert år. Selv om kjønnspoengordningen ikke har hatt enormt utslag på studiene, vil ikke Egeli avskrive viktigheten av den.

- Hovedproblemet vårt er at vi har for få mannlige søkere, men vi vet ikke hvordan tallene ville sett ut uten kjønnspoengene.

Veterinærhøgskolen har ingen andre konkrete tiltak for å rekruttere mannlige søkere.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Dekan Solrun Valen ved Fakultet for Helse og sosialvitenskap ved NTNU er positiv til tiltak som kan bedre kjønnsbalansen. Foto: Lajla Ellingsen
Leder Jone Trovåg i Studenttinget NTNU mener kjønnspoeng er en urettferdig ordning med liten effekt. Foto: Eirik Degnes Neerland