Vogntoget, som ble stoppet på Sandmoen, fikk ikke kjøre videre før sjåføren hadde betalt sin bot på 15 000 kroner.
Det var i juli at vogntoget fra Estland ble vinket inn til kontroll på Sandmoen i Trondheim. Kontrollørene fra Statens vegvesen oppdaget at fartsskriveren om bord i vogntoget var manipulert slik at føreren selv kunne slå den av og på.
Fikk 200 000 kroner i bot
På den måten var det mulig å unngå kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Hjulene på vogntoget ble sperret til sjåføren hadde betalt boten på 15 000 kroner. Foretaket i Esand fikk 200 000 kroner i bot. Vogntoget kunne fortsette ferden på norske veier, uavhengig av om boten ble betalt eller ikke.
Politifullmektig Hanne Sivertsen Berg ved Trøndelag politidistrikt bekrefter at transportfirmaet i Estland ikke har betalt foretaksboten på 200 000 kroner. Firmaet har da heller ikke vedtatt boten.
Mangler lovhjemmel
- Det er ikke så mye vi kan gjøre for å få inndrevet boten. Vi mangler lovhjemmel for å holde tilbake vogntoget i påvente av at pengene blir overført fra Estland. Det mangler tvangsmidler, og det er en utfordring. Tvangsmidler kan bare brukes overfor sjåføren, sier Sivertsen Berg.
Dette vogntoget fikk kjøreforbud etter kontroll på Sandmoen
- Kan politiet ta beslag i vogntoget om det kommer tilbake og nye lovbrudd oppdages?
- Nei, tilbakeholdsretten gjelder ikke foretaket. Det har med andre ord liten preventiv effekt overfor transportsektoren å gi høye bøter når politiet mangler lovhjemmel for å inndrive bøtene. Det er bare sjåføren som får svi.
Politiet synes det er betenkelig at man ikke kan få gjort noe med arbeidsgivere som presser sjåførene til å kjøre ulovlig. Det er neppe sjåførene på egen hånd som har sørget for at det kan jukses med fartsskriverne.
Tar snarveier
I Statens vegvesen ser man svært alvorlig på de mange avsløringene rundt juks med kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Avsløringene gjelder ikke bare utlendinger, men også norske transportfirmaer faller for fristelsen til å ta snarveier i den harde konkurransen om transportoppdragene.
Dette er den største kontrollen denne våren i Norge
- Det omtalte kjøretøyet fra Estland som ble stoppet på Sandmoen, ble tatt ut av trafikk før det skjedde en alvorlig ulykke på grunn av manglende hvile. Det er ikke sikkert det skjer neste gang, sier avdelingsdirektør Frode Børstad i Statens vegvesen region Midt.
Børstad og kommunikasjonsleder Christin Hermann i Statens vegvesen har skrevet en kronikk, der de mener flere må få ansvar for jukset, og som Adresseavisen trykker på kronikkplass torsdag.
- Juks med kjøre- og hviletidsbestemmelsene er ikke noe nytt, men vi ser nå at jukset blir mer systematisk ved bruk av avansert teknologi, varsling via lukkede grupper i sosiale medier og SMS-varsling, sier Hermann og Børstad.
Dette synet fikk inspektørene på Sandmoen til å steile
Som å være ruset
Tall fra Statens vegvesen viser at de siste ti årene er trøtthet årsaken til 14 prosent av dødsulykkene på norske veier. Å være trøtt kan sammenlignes med å kjøre i ruset tilstand.
Ikke sjelden stopper Statens vegvesen norske og utenlandske vogntog der sjåførene er utstyrt med flere sjåførkort. Sjåførkort er noe annet enn førerkort. Alle sjåfører skal ha sitt personlige kort, som brukes i fartsskriveren. Det er et omfattende bruk av andremanns sjåførkort, der en sjåfør disponerer flere kort, utstedt på forskjellige personer. Kortene kan være både falske og ekte.
Ulovlig kjøring i Trøndelag førte til 40 000 i bot for latvisk transportfirma
Børstad og Hermann er meget godt fornøyd med at politiet i Trøndelag har brukt regelverket til å ansvarliggjøre transportfirmaet i Estland og ilagt en foretaksstraff på 200 000 kroner. Tradisjonelt er det den enkelte sjåfør som blir holdt ansvarlig og eventuelt bøtelagt for at kjøre- og hviletidsbestemmelsene ikke blir overholdt.
Varsler om kontroller
Resulterer mangelen på hvile i en ulykke, blir sjåføren holdt ansvarlig. Statens vegvesen er kjent med at anerkjente norske transportbedrifter sender ut SMS-varsel om kontroller. Varslingen er organisert. – Hvorfor gjør de det hvis de ikke har noe å skjule, spør Børstad.
Varsler flere trafikkontroller
Hermann mener vi som forbrukere bør stille krav til leverandørene av varer. Store norske bedrifter og etater legger sine tjenester ut på anbud og benytter transportfirma fra lavkostland, som gir lavere utgifter og bedre fortjeneste. Økt konkurranse mellom transportører fra Norge og lavkostland gjør at sjåføren kommer i skvis mellom leveringstid og sikkerhet.
- Hvor ofte tenker oppdragsgiver på sitt samfunnsansvar? Er det bare fortjenesten som gjelder og kan man sanksjonere mot flere i transportkjeden, spør Bøstad og Hermann.
Vil ansvarliggjøre flere
Roar Melum, regionleder i Norges Lastebileier-Forbund Trøndelag, sier bransjen i aller høyeste grad er opptatt av disse problemstillingene.
- Konteineren kunne rett og slett ha falt av
- Vi vil aldri forsvare at noen jukser og tar snarveier. Men vi etterlyser en ansvarliggjøring av alle i transportkjeden. Det påligger et ekstra ansvar blant norske vareeiere som kjøper tjenester av transportselskaper som bevisst jukser, mener Melum. Uten at det blir satt en stopper for jukset, risikerer man at prisene på transportoppdrag dumpes.
Han synes det er veldig bra at Statens vegvesen avslører de som jukser med fartsskriverne. – Det er veldig bra at man er målrettet på kontrolloppgavene, tar slike, og ikke er så opptatt av å sjekke om et blinklys virker.
- Klart det er farlig å ikke sette på alle konteinerlåsene
Melum legger til at man med dagens lovverk langt på vei har de virkemidler som skal til for å få satt en stopper for det han kaller galskapen innen deler av transportsektoren.
- Vil du som sjåfør eller passasjer i en personbil møte et 60 tonn tungt vogntog rundt neste sving, som føres av en stolt yrkessjåfør eller en sjåfør som er våken på tredje døgnet, spør Melum, og legger til at det pålegger oss alle et ansvar å ha felles front mot kriminalitet i transportnæringen.