Arbeiderpartipolitikeren er særlig bekymret for rekrutteringen til lærerutdanningen for barnetrinnet. Han mener vi allerede har en lærerkrise i store deler av landet. Mange norske skoleelever blir undervist av folk uten lærerutdanning. Giske tror det kommer til å bli flere.
- Flere og flere skoler får problemer med å rekruttere lærere. Det er en alvorlig situasjon for lærerrekrutteringen. Det har ikke vært så få søkere til grunnskolelærerutdanningen siden den ble lagt om i 2010 da det ble et skille mellom lærerutdanning for 1.- 7. trinn og 5.- 10. trinn, sier Trond Giske. Tidlig på 2000-tallet var han utdanningsminister.
Nedgang i søkertall
Giske slår fast at mens det blir flere søkere til høyere utdanning i Norge, er det færre som vil bli grunnskolelærere. Ifølge Giske får alle som ønsker å bli lærer i Norge, plass.
- I år er første året med femårig grunnskolelærerutdanning med master. Samme år får vi det laveste søkertallet siden 2010, sier den tidligere statsråden som siste stortingsperiode har vært leder for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
- Se til Finland
Trond Giske ønsker at det skal være like attraktivt å være lærer som å være lege, og mener det ikke er nok med mastergrad og mattekarakter. Derimot viser han til Finland der det er bortimot ti søkere per plass på lærerutdanningen. Der er det ikke nok med gode karakterer for å komme inn. Søkerne må også skrive et essay om sitt syn på pedagogikk. Til slutt må de aller beste også gjennom et intervju.
- Da ender du opp med folk som ikke bare kan vise til skolekarakterene, men som også har vist fram sine menneskelige kvaliteter, sier Giske.
- Få søker og mange slutter
- I Finland fullfører nesten alle studiet, og de aller fleste går inn i skolen. Slik er det ikke i Norge. Her er det for få søkere, for mange som slutter underveis i studiet og for mange som søker seg bort fra skolen etter kort tid.
I hans tid i regjeringen har han satt i gang lærerløftet. I fjor innførte regjeringen et karakterkrav der alle må ha firer i matte for å komme inn i lærerutdanningen. I år blir lærerutdanningen femårig med en masterutdanning.
- Årsaken til disse to endringene er å få bedre lærere ut i skolen. Jeg regner også med at det skjerpede karakterkravet i matte fører til at flere gjennomfører utdanningen, sa Isaksen til Adresseavisen.
Master ingen kvikk fiks
- Det er bra med mastergrad, men det er ingen kvikk fiks på rekrutteringskrisen, svarer Trond Giske. Han har fire innspill til hvordan læreryrket skal bli mer populært:
1. Vi må slutte å snakke ned lærerstanden. Når statsministeren og kunnskapsministeren sier at det viktigste er å få bedre lærere, sier de samtidig at dagens lærere ikke er for dårlige.
2. Lærerne må få økt faglig frihet og status. Nå er det for mye kontroll og detaljstyring.
3. Vi må styrke støtte funksjonene rundt læreren som helse- og sosialtjeneste, vaktmester og administrasjon på skolen slik at lærerne kan bruke tiden sin på å være lærere.
4. Vi må se på lønn og arbeidsforhold som et overkommelig antall elever og midler til å lage god undervisning.
Stine kom inn på et av NTNUs vanskeligste studier
Lærer er drømmeyrket
I et intervju med NRK tidligere i sommer sa Trond Giske at drømmeyrket hans er å være lærer, men ler når vi spør om det er aktuelt å søke seg til utdanning for 1.–7. trinn.
- Jeg kunne godt tenkt meg det, men det er nok viktigere at de som har 40 år framfor seg i yrkeslivet, gjør det.
Adresseavisen mener: Samordna opptak viser at norsk ungdom satser på utdannelser samfunnet trenger.