I et forslag som legges fram for bystyret onsdag, gir politikerne klarsignal for bygging av 42 superbusstasjoner i 2017 for 156 millioner kroner.

Resten av byggeplanene blir splittet opp i «pakker» og lagt fram for godkjenning av politikerne etter hvert som de blir ferdige senere i år og til neste år.

Les også: Superbussprosjektet kan bli flere hundre millioner kroner rimeligere

Klart brudd med opprinnelig forslag

Vedtaket som det blir lagt opp til av samtlige partier i bystyret, med unntak av Fremskrittspartiet og Rødt, er et klart brudd med det opprinnelige forslaget fra rådmannen, som gikk ut på å vedta en utbyggingsplan på 660 millioner kroner for hele superbussprosjektet, inkludert 147 holdeplasser, 18 knute- og omstigningspunkt samt strekningsforbedringer.

- Ingen blankofullmakt

- Vi ønsker ikke å gi superbussprosjektet noen blankofullmakt til full utbygging for 660 millioner kroner, men vil ha full oversikt og kostnadskontroll på alle deler av prosjektet, både når utbyggingsforslaget blir lagt fram og underveis i prosjektet, sier kommunalråd Jon Gunnes (V). Han har sammen med Rita Ottervik (A) og Marte Løvik (Sp) skrevet forslaget til vedtak.

- Partiene skal møtes klokken 14 onsdag til en endelig godkjenning av forslaget, men det er ikke ventet vesentlige endringer, sier Gunnes.

Det nye forslaget, som var ute til «høring» hos samarbeidspartiene tirsdag, innebærer at vedtak om bygging og bevilgninger til resten av de 107 superbussholdeplassene, 12 omstigningspunkter og seks knutepunkter skal fattes senere i 2017 og i 2018.

Politikerne ber om at «finansiering og valg av kvalitetsstandard for knutepunkt, omstigningspunkt og strekningstiltak blir fremmet som egen sak».

Politikerne ønsker at de tre omstigningspunktene Moholt/Vegamot, Hallset og Ranheim bør påbegynnes i 2017. «Omstigningspunktene skal planlegges ut fra samme standard som de byggeklare stasjonene, og de skal bygges med snøsmelteanlegg og sykkelparkering. Det settes av inntil 25 mill kroner til dette formål», heter det i forslaget.

Store konsekvenser for tidsplanen

I Superbussprosjektet frykter man at vedtaket det blir lagt opp til, kan bety store konsekvenser for tidsplanen.

- Jeg har meget stor forståelse for at politikerne er redde for kostnadene. Det jobber vi for å sikre måloppnåelse av, men utsettes vedtaket om kvalitetsnivå til senere i år eller neste år, kan det bety at tidsplanen for superbussprosjektet blir veldig kritisk. I utgangspunktet er vi helt avhengig av et vedtak som omfatter føringer for hele prosjektet for å bli ferdig til august 2019, sier Kai-Arne Riersen, planleder superbuss i superbussprosjektet.

Sterkt ønsker om kostnadskontroll

Årsaken til at bystyret ønsker å splitte opp utbyggingsvedtaket i ulike etapper, er et meget sterkt ønske om å unngå stor usikkerhet om sluttsummen for prosjektet.

I rådmannens innstilling til saken heter det at «Rådmannen kan i denne fasen av prosjektet ikke si hva forholdet mellom sikre og usikre kostnader vil være. Den andelen de usikre kostnadene utgjør vil variere fra tiltak til tiltak avhengig av blant annet grunnforhold, trafikkmengde og tilstand på dagens infrastruktur»

Kostnadsanslagene for superbussprosjektet er utført med en usikkerhet på +/- 40 prosent. Ifølge rådmannen er det «normalt for den fasen prosjektet er inne i nå.», noe som skyldes at «tiltakene fortsatt er på skissestadiet og ikke er detaljplanlagt. Eksempelvis er materialmengder, behov for flytting av kabler og rør, gravedybde og behov for utskiftning av masser, fortsatt uavklart. Dette avklares i den siste detaljeringsfasen før bygging.»

Politikerne ønsker ikke stor økonomisk usikkerhet i superbussprosjektet. I forslaget til vedtak understrekes det at man ønsker «en meget nøyaktig og forutsigbar kostnadsstyring og valg av kostnadseffektive løsninger. Det skal ikke opereres med store usikkerheter når prosjektene kommer til endelig politisk behandling».

Bystyret ber også rådmannen komme tilbake med kvartalsvis rapportering på kostnader og status til formannskapet for planlegging og bygging av infrastruktur til superbuss.

Leddbuss mot superbuss - dette er forskjellene

Nøktern standard

Bystyrepolitikerne ønsker også en nøktern standard på materialene som skal benyttes på stasjonene, og går inn for det skal benyttes betongheller i stedet for granitt på plattformene for å minimalisere totalprisen.

Politikerne går i forslaget også inn for at «bare høytrafikkerte holdeplasser bør få undervarme på vente- og ombordstigningsområdet på busstasjonen».

Flertallet vil dessuten droppe betalingsautomater på holdeplassene og ber om at det vurderes andre løsninger.

Superbussprosjektet har flere ganger tidligere varslet at å skyve byggevedtakene ut i tid kan bety vansker med å skaffe tilstrekkelig med entreprenører.

- Brorparten av entreprenørene har vanligvis fylt opp ordrebøkene for sommersesongen så sent på våren. Vi har derfor ingen garanti for at det er tilstrekkelig med ledig kapasitet for de ulike prosjektene. Vi er blitt fortalt at byggemarkedet er på vei opp igjen. Det betyr at entreprenørene har flere oppdrag å velge mellom og lettere kan sysselsette mannskapsstyrken. Økt anleggsaktivitet betyr som regel også høyere priser, sa prosjektleder Terje Fiksdal til Adresseavisen 24. mars.

Holdeplass. Bystyrepolitikerne ønsker en nøktern standard på materialene som skal benyttes på stasjonene og vil ha betongheller, ikke granitt. Foto: Terje Svaan
- Vi ønsker ikke å gi superbussprosjektet noen blankofullmakt til full utbygging for 660 millioner kroner, men vil ha full oversikt og kostnadskontroll på alle deler av prosjektet, både når utbyggingsforslaget blir lagt fram og underveis i prosjektet, sier kommunalråd Jon Gunnes (V). Foto: Terje Svaan
Billettautomat. Politikerne vil droppe billettautomater på superbussholdeplassene. Foto: Terje Svaan