- Det er skadelig for barn å leve i konflikt. Vår erfaring er at konflikten eskalerer i saker for domstolen, derfor er det viktig å løse saker på et tidlig stadium, sier tingrettsdommer og nestleder i Sør-Trøndelag tingrett Anne Marie Selvaag.
Sør-Trøndelag tingrett løser mellom 70 og 80 prosent av foreldretvistene på det saksforberedende stadiet, i en konflikt- og forsoningsprosess. Det betyr at partene inngår en avtale om for eksempel samvær eller foreldreansvar.
- I resten av sakene avsier vi dom. Når vi løser en så stor andel saker her uten dom, så ligger det potensial i å få løst flere saker før de kommer til retten, på familievernkontoret. På familievernkontoret jobber det familieterapeuter, og de kan dette bedre enn oss dommere, så det er litt synd at det er slik, sier Selvaag, hvorpå sorenskriver Østerbø legger til:
- Familievernkontoret burde hatt ressurser til å håndtere dette, men det har de ikke per i dag.
Slik får Maria og Richard samarbeidet om barnet til å fungere etter bruddet
Færre saker i domsstolene
Det kan nå se ut til at trenden med at flere foreldretvister i rettsvesenet har snudd, og at antallet saker går noe ned. I 2016 kom det inn 2567 barnelovssaker i Norge, som er noe lavere enn de fem foregående årene, opplyser avdelingsdirektør Solveig Moen i Domstoladministrasjonen.
En av årsakene til nedgangen kan være et samarbeidsprosjekter mellom flere domstoler og familievernkontor. Sør-Trøndelag tingrett og Familievernkontoret startet i 2013 prosjektet «Bedre arbeid i høykonfliktsaker», der ett av målene var å redusere antall slike foreldretvister i rettssystemet.
- Familievernkontorene bør ikke bare være en stopp før saken går til tingretten, de bør brukes aktivt for å få løst foreldretvister. Familievernkontorene sitter på mye god kunnskap og har gode metoder. Det kan løse tvister på et lavere nivå med mindre konflikt. Det gir raskere avklaring for alle involverte, sier avdelingsdirektør i Domstoladministrasjonen Solveig Moen.
Barn som bor i bag
Omfanget øker
Sør-Trøndelag tingrett hadde 155 innkomne saker etter barneloven i 2016, også dette er en nedgang.
- Vi kan ikke med sikkerhet si at dette skyldes samarbeidet vårt med familievernkontoret – samarbeidet har hatt for kort varighet til å fastslå det, men at veksten av disse typer saker ikke fortsetter er positivt, sier sorenskriver Leif O. Østerbø.
Selv om antallet saker er lavere, øker omfanget av sakene. Det brukes mer tid på sakene i retten og det føres flere vitner, opplyser Østerbø.
Én etasje skiller Skille fra eksen etter skilsmissen
- Opp mot ti skilte par bor sammen i Trondheim
- Ingen enkel løsning
Psykologspesialist Elin Bjøru ved Familievernkontoret sier at det er forskjellige årsaker til at konfliktene mellom foreldre blir så tilspisset at de havner i retten.
- En av årsakene til at foreldrene er uenige er at de fortsatt sliter med noe som skjedde i forbindelse med bruddet. Vi må derfor jobbe med forholdet mellom foreldrene. Det er ingen enkel løsning i slike saker, det er noe vi må jobbe med over tid, sier Bjøru.
Hvor mye foreldrene skal ha barna er også en av årsakene til konflikt.
- De fleste foreldre ønsker å være mest mulig sammen med barna sine. Samværsomfanget kan som en konsekvens ofte bli et tema for konflikt, sier psykologspesialisten.
Fem tips til foreldre med barn i ungdomsskolen
Kan løse konfliktene tidligere
Økonomi er også et problem.
- I en nyetableringssituasjon etter et brudd, vil blant annet økonomiske ordninger knyttet til barnets bosted kunne skape konflikter mellom foreldrene, sier Bjøru.
Bjøru på Familievernkontoret er enig med Østerbø i at flere av konfliktene kan løses på et tidligere stadium, før de ender i retten.
- Vi må jobbe mer med å forebygge slik at konfliktene ikke utvikler seg. Jeg mener vi burde hatt mer ressurser for å forebygge skadevirkninger, sier Bjøru.