- Triggeren for å lage mulighetsstudiet kom i 2016, da Energi Norge laget en rapport med eksempler på tomter som kan være egnet for store datasentre, men det var ingen steder nevnt i Trøndelag, sier Rikke Stoud Platou, som er prosjektleder på avdeling for Konsernutvikling i NTE, og som har ledet mulighetsstudiet for det meste av tiden.

Fra før av har både giganter som Apple og Facebook etablert seg i Danmark, henholdsvis i Viborg og Odense. I Finland har Google etablert et datasenter i Hamina, mens Sverige har fått Facebook på kroken i Luleå. Foreløpig er det ingen i Norge.

Men den nye Sintef-studien  viser at det finnes godt egnede tomter både i Klæbu, Malvik og Stjørdal, da disse tomtene kom best ut av spørreundersøkelsen til Sintef, og at Trøndelags utgangspunkt er godt.

Et datasenter er et anlegg som huser servere samt nettverksutstyr og kommunikasjonsforbindelser. Datasenteret studien har tatt utgangspunkt i, er navngitt «stort dedikert datasenter». De virkelige store datasentrene etableres ofte av digitale giganter som Facebook og Google.

Platou sier at mange av kriteriene for etablering av datasentrene kan bli påvirket på lengre sikt, så det kan være andre tomter i Trøndelag som også kan være aktuelle.

Men et generelt funn er at majoriteten av tomtene behøver utbedringer og investeringer i nødvendig infrastruktur.

Opplevd stort engasjement

Platou forteller at de har opplevd et stort engasjement når folk har hørt om at de var i gang med et slikt mulighetsstudie.

- Man tenker med en gang på ringvirkninger for hele regionen og Trøndelag, sier hun.

foto
Rikke Stoud Platou. Foto: Adresseavisen

Aktørene bak studiet, utenom NTE, er TrønderEnergi, SpareBank 1 SMN og NHO Trøndelag – og Sintef har vært engasjert for å kartlegge potensielle tomter i Trøndelag.

Deres del av arbeidet avsluttes med rapportlanseringen og overrekkelse av rapporten til fylkesordfører Tore O. Sandvik i dag.

- Vi håper arbeidet som har blitt gjort også fungerer som et springbrett for å samle engasjement. Veien videre blir å jobbe systematisk for å realisere et slikt datasenter i vår region, sier Platou.

Vil bruke rapporten aktivt

Etter lanseringen sa fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) at de nå skal ta på seg ledertrøyen for det videre arbeidet.

- Jeg skal be rådmannen sette i gang et prosjekt der vi går gjennom rapporten og ser på muligheter, sier han.

Under foredraget ble Klæbu trukket frem som den kommunen som skåret best med tanke på kriteriene Sintef stilte spørsmål om i undersøkelsen.

- Jeg synes det er kjempespennende. Vi har et næringsareal som ligger veldig nært storbyen, og fra 1. januar 2020 blir vi en del av Trondheim, sier Klæbuordfører Kirsti Tømmervold (Ap).

foto
Spennende: - Det er klart det gir ekstra giv, sier Klæbuordfører Kirsti Tømmervold etter å hørt at Klæbu blir trukket frem som kommunen som per i dag er best tilrettelagt for et stort datasenter i Trøndelag. Foto: Sigurd Lein Hernes

- Vi vil helt klart ta i bruk denne rapporten aktivt i vårt videre arbeid med tanke på næringsarealene, sier hun.

6800 årsverk

I studien viser de til Menon Economics, som har sett på nasjonale effekter av en hypotetisk datasenteretablering i Norge. De har også analysert effekten i ulike bo og arbeidsmarkedsregioner.

En del av tallene er basert på erfaringer fra det nevnte datasenteret Facebook har opprettet i Sverige. Her fant man at datasenteret i en tiårsperiode skapte 4500 arbeidsplasser og en verdiskapning på rundt en milliard euro.

I Norge anslår Menon Economics at en datasenteretablering ville ført til over 6800 årsverk sysselsatt over en periode på 12 år. 3000 årsverk ville vært direkte, 2200 indirekte og 1600 årsverk gjennom konsumeffekter.

Brutto verdiskapning over hele byggeperioden er beregnet til 5,2 milliarder kroner, og over 300 millioner kroner i året de påfølgende årene.

Alle regioner vil ifølge studiet ha samme sysselsettingseffekt for drift av datasenteret, ettersom det er snakk om varige arbeidsplasser i regionen.

For at Trøndelag skal kunne få et slikt datasenter, kreves det blant annet en tomt med et areal på 400-500 dekar. Det kreves også relevant kompetanse og nærhet til en større by.

Totalt 48 kommuner ble tilsendt Sintefs spørreundersøkelse, og 29 svarte.