«Jeg tar deg til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss.»
Aldri før har så mange holdt ekteskapsløftene og stått løpet ut. Det viser forskningsartikkelen «Går annethvert ekteskap i oppløsning?», publisert i tidsskriftet «Fokus på familien», skriver Aftenposten.no.
En gjennomgang av 2,7 millioner ekteskap fra 1886 til 2013 viser følgende:
Ingen årskull av gifte har skilt seg like hyppig som de som giftet seg i 1984. 29 år etter bryllupene har 42,6 prosent av dem gått gjennom en skilsmisse.
17,5 prosent av de totalt 2,7 millioner ekteskapene har endt med skilsmisse.
Andelen brutte ekteskap har gått markant ned de siste ti årene. En slik nedgang har aldri tidligere skjedd i Norge.
Det ser ikke ut som om lovgivning eller økning i andelen samboerskap har påvirket skilsmisseutviklingen i Norge.
LES INNLEGGET: Kona blir oppfattet som en viljeløs postordrebrud
Overrasket over stor nedgang
Rune Zahl-Olsen, familieterapeut og forsker ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet Sykehus HF, har gått gjennom 2,7 millioner ekteskap i en periode på 128 år der det har vært små nedganger og kraftige oppganger. Zahl-Olsen ble overrasket over den markante nedgangen i andelen skilsmisser i Norge de siste ti årene. Man må tilbake 25 år for å se så lave tall for skilsmisser her til lands.
– Det finnes egentlig ingen god grunn til at det skal gå nedover. At det i en tiårsperiode går nedover, var ikke forventet, sier Zahl-Olsen til Aftenposten.
Hvis man forutsetter at en like stor andel skiller seg i fremtiden, vil 40,4 prosent av dem som giftet seg i 2013, oppleve å bli skilt i løpet av livet.
Forelskelsen kostet henne 650 000 kroner
Motbeviser gammel myte
At annethvert ekteskap ender med skilsmisse, ble fremskrevet av Statistisk sentralbyrå i en rapport fra 1997. Noe mange nordmenn fortsatt tror er tilfellet.
– Vi finner ingen årskull som er kommet opp i 50 prosent. Jeg tenker at hvis man står i en vanskelig samlivssituasjon og tror at annethvert ekteskap ender med skilsmisse, kontra at det kanskje er 30 prosent, så vil det gjøre noe med valget man tar, sier Zahl-Olsen.
– Hvorfor har ingen årskull like mange skilsmisser som 1984-kullet?
– Jeg har ikke klart å finne noen årsak til dette. Men det er ikke det årskullet som kommer til å ende opp med å være det som skiller seg mest, sier han.
Skilsmisseandelen ser ut til å kunne bli størst blant dem som giftet seg i 2002, viser fremskrivningen av tallene år for år.
Tidligere var det svært få som skilte seg i høy alder og etter mange års ekteskap. Forskningen til Zahl-Olsen viser at det stadig blir flere som opplever dette.
Ungdom med delt bosted har færre psykiske plager enn andre skilsmissebarn
Smittefarlig
Antallet skilsmisser har økt kraftig fra rundt 2600 pr. år på 1960-tallet til rundt 10 000 pr. år på 1990-tallet. Men de siste årene har det altså vært en nedgang. Zahl-Olsen tror resultatene fra skilsmisseforskningen vil kunne påvirke holdninger og hvordan nordmenn forholder seg til skilsmisser.
– Hvert år er det 30 000 barn som opplever at foreldre går fra hverandre. Det er også en stor utgift for samfunnet. I tillegg viser forskning at skilsmisser er smittsomt. Hvis venner av et par skiller seg, øker risikoen for skilsmisse med 75 prosent de neste fire årene. Er det venner av vennene, så øker risikoen med 30 prosent, sier han.