Over Ørland og Sverige: – Red 3, Red 3, this is Magic, your dead, sier stemmen i headsettet. Et jagerfly er skutt ned.
Den militære flygelederen som overvåker de 84 flyene i luften rundt oss har portugisisk flagg på skulderen, ved siden av sitter norske Ketil Eliassen og bak dem står kaptein Ketil Øyarhamn og følger med på det som skjer på skjermene. De er alle del av det internasjonale «mission-crewet» om bord i flyet med en stor tallerken på ryggen. Alle 16 jobber med radar-, overvåknings- og kommunikasjonsutstyret.
Denne gangen er det bare en øvelse.
LES PÅ PLUSS: De skal vokte Litauens luftrom
Men slik er det ikke alltid. De siste årene har flyene fløyet utallige overvåkningstokt over Afghanistan, Libya og over Middelhavet.
Og presset har økt kraftig på Natos overvåkningsfly som følge av den spente situasjonen i Europa og Russlands inngripen i Ukraina.
Samtidig er situasjonen høyst usikker. Etter at Canada trakk seg fra programmet for to år siden for å spare det årlige bidraget på drøyt 300 millioner kroner, er finansieringssituasjonen usikker.
Trolig settes ett av Natos Awacs-fly på bakken permanent i løpet av kort tid. Ytterligere to fly blir ikke modernisert slik resten av flåten skal. Dermed tyder mye på at også de blir faset ut i tiden fremover.
Flygende kontrollsenter
– Det er ikke endelig avgjort hva som skal skje, men Norge har signalisert at de ikke ønsker kutt i antallet fly. Planen nå er å modernisere flåten slik at de kan operere til minst 2025, sier major Johannes Glowka, presseoffiser for Awacs-programmet.
Her øver norske jagerfly i ørkenen
Han avviser blankt at det kan være mulig å erstatte de flygende radarsystemene med droner. De vil rett og slett ikke ha samme kapasitet som kombinasjonen av teknologi og mennesker, ifølge ham. Blant oppgavene de kan brukes til er å oppdage og holde oversikt og kontroll over fly og båter. Til så vel offensive som defensive operasjoner.
– Dette programmet er et Nato-flaggskip. Vi er Natos øyne og hjerne i luften, fastslår Glowka, og får støtte av sjef for operatørene ombord.
– Det er en kontrollplattform i verdensklasse, fastslår Rodney Lammert med amerikansk skråsikkerhet, før han forteller at flyet vil bli enda bedre med en moderne cockpit og bedre kommunikasjonssystem etter de planlagte oppgraderingene.
– NATOs skjold
Her i Norge opererer Awacs-flyene fra Ørland hovedflystasjon, eller FOL Oerland som Nato kaller det. I snitt har det de siste årene vært overvåkningsfly på basen annenhver dag. I fjor var det langt mer da ett eller flere fly opererte permanent herfra i perioden fra mai til september. Tjue personer jobber med å forberede og vedlikeholde AWACS-operasjoner og fly. De bruker i snitt fem timer før og fem timer etter hvert eneste tokt.
– Mye av det vi gjør, f.eks. i Øst-Europa, handler om å gi våre allierte trygghet og vise at vi følger med. Men Norge er ekstremt viktig for oss. Dere er så tett på Russland. Norge er Natos nordre skjold, sier major Glowka. Han og detasjementssjefen, nederlandske Peter Gubbels, kan ikke få fullrost den norske oppbackingen og Ørland hovedflystasjon.
Fikk bank
Det har gått omtrent fire timer siden vi tok av fra den norske flybasen når turbulensen får «Nato 12», Awacs-flyet med halenummer 451, til å riste kraftig. Ingen om bord ser ut til å bry seg. Isteden vokser køen foran tankene med varmt vann til pulverkaffe og pulversuppe i den vesle byssa bakerst. I skapet ligger hvite pappbokser med norske laksesmørbrød og vestlandslefse lastet om bord i morges. Rystelsene skyldes at flyet svinger ut av sirkelbanen det har ligget i siden øvelsen startet rundt oss. Nå gjelder det å sikre seg mat for hjemturen.
Utenfor er bare tre av de 24 flyene på vårt lag «i live». For mannskapet er det bare nok en dag på jobben.
– Det var litt dårlige odds i utgangspunktet i dag. Vi hadde 24 mot deres 60 fly, sier Henning Øyarhamn.
PS: Natos Awacs-program har ikke besvart Adresseavisens spørsmål omkring planlagte kutt i programmet det kommende året.