SV har vært langt dårligere stilt enn nå gjennom mange av årene som opposisjonsparti. Åtte år i regjering har endre partiet, gjort det mer reservert for å søke makt, og dempet troen på fremtidige muligheter til å kunne styre landet.

Veien er i dag lenger enn lang for SV - det være seg i regjering, i kommunestyrer og fylkesting. Det er ikke lett å stille med nye røde flagg på kanten av stupet. Audun Lysbakken leder et parti som gjerne hører hva han har å si, men som kan styre sin begeistring. Et parti der velgerne rømmer, medlemmene takker for seg, og mange kommuner ikke makter å stille med liste til høsten, er mildt sagt i dyp krise. En partileder uten stor appell blant sine egne, kan vanskelig snu stemningen.

Men det er ikke slik i SV at Audun Lysbakken er i en utsatt posisjon. Tvert imot sitter han så trygt som bare det. Partiets problem kan synes todelt - altså det må finne sin nye rolle i opposisjon og skaffe seg ny politikk for en ny tid, uavhengig av det rødrønne prosjektet som gikk tom for ideer i siste periode.

For SV er det neppe lett å finne sin nye opposisjonsrolle, etter åtte år med regjeringsansvar. Den gamle opposisjonsrollen er gått ut på dato. Regjeringstiden har gitt bindinger som partiet ikke kan løpe fra. Den nye rollen må skapes i et nytt politisk landskap.

Med Fremskrittspartiet i regjering skulle man tro SV kunne nyte hver dag i opposisjon. Slik er det ikke. Et parti som så tydelig sier at de ønsker Ap-leder Jonas Gahr Støre som ny statsminister, og som mister sine fleste velgere til Ap, har rotet seg inn i en labyrint det er umulig å se utgangen av. Lysbakken vil stille ufravikelige krav for å bli med i en ny regjering, åpner for å stå utenfor, fastslår at ingen kan forvente SVs støtte - og står i fare for at ingen trenger den eller ber om den.

På mange måter var det en klassisk SV-tale Lysebakken åpnet landsmøtet med går. Hva som er den nye sosialismen er ikke så klart, men nye klasseskiller listes opp som om det er blitt verre etter likestillingen, barnehagene og SFO. Bedre omsorg for eldre er det lenge side en SV-leder har markert så sterkt. Men det ga ingen jubel som kunne måle seg mot protesten mot utsending av asylbarn.

SV har et sterkt internasjonalt engasjement. Etter åtte år i regjering førte det til at partiet endte med en politikk i stabilt sideleie. I går forsøkte Lysbakken å friske opp igjen grunnverdier om krig og fred. Det ble en kort tur innom standpunkter som KrF-lederen kunne sagt omtrent like klart.

SV later til å være mer i harmoni med seg selv enn på mange år. Og det er kanskje problemet.