En ny type giftstoffer sniker seg inn i rovfugl.
- Stoffer fra produkter som klær og tekstiler slippes ut og kommer inn i næringskjedene, sier førsteamanuensis Veerle Jaspers ved NTNU.
Jaspers leder et internasjonalt forskningsprosjekt om nye miljøgifter i rovfugler. Forskerne har samlet inn og analysert blodprøver og fuglefjær fra hønsehaukunger i Trøndelag, Tromsø- regionen og et innlandsområde sør i Spania. Det tas også blodprøver og samles inn fjær fra havørnunger på Smøla og fra Steigen i Nordland.
Den første feltsesongen har avdekket at det er store forskjeller i giftnivå. I hønsehauk fra Trøndelag er det funnet 50 prosent mer miljøgift enn i hønsehauk fra Tromsø-regionen. De norske giftnivåene ligger også langt over de spanske, viser analysene.
Forskerne har blant annet tatt blodprøver av 50 hønsehaukunger, hvorav ca. 20 fra Nord- og Sør-Trøndelag. Jaspers beskriver giftnivået som høyt, selv om det er variasjon mellom prøvene fra ulike reirplasser.
- Hønsehauken spiser helst trost og kråkefugler. Fuglene er på toppen av næringskjeden. Med maten får de i seg giftstoffer som er oppkonsentrert på hvert nivå fra planter og insektene og oppover, sier Jaspers, som arbeider ved Institutt for biologi. Prosjektet er finansiert av NTNU og Forskningsrådet.
Helsefarlige stoffer i skolesaker
I vanlige produkter
Mange miljøgifter er tungt nedbrytbare, helse- og miljøfarlige og hoper seg opp i levende organismer og i miljøet. Noen er forbudt, eller strengt regulerte.
- De vi leter etter har egenskaper som gjør at de brukes i mange forskjellige produkter. Noen av stoffene er flammehemmende, andre vann- og fettavstøtende, sier Jaspers.
Stoffene brukes ikke bare i klær og tekstiler, men også i blant annet sko, plast, elektronikk og skivoks. Noen er tidligere brukt i brannskum, og er funnet i jordsmonn rundt øvingsfelt ved enkelte flyplasser.
- Fluorforbindelsene vi har påvist i hønsehauk kan svekke fuglenes immunforsvar og forstyrre hormonsystemet. I siste instans kan evnen til forplantning bli dårligere, sier Jaspers.
I havørn er nivåene av miljøgifter enda høyere enn hos hønsehauk.
- Havørnen har en marin diett, og spiser mye fisk og sjøfugl. Vi vet de er utsatt når det gjelder miljøgifter, derfor er høye giftnivå i havørn ikke overraskende, sier Jaspers. Prøver fra ca. 30 havørnunger er analysert.
Uønsket miljøbelastning
Seniorforsker Torgeir Nygård i Norsk institutt for naturforskning (Nina) tror ikke giftnivåene hos hønsehauk i Trøndelag er så høye at de hemmer reproduksjonen. I rødlista er arten klassifisert som nær truet.
- Nivåene er ikke faretruende høye, men giftstoffene er en ekstra og uønsket miljøbelastning. Tidligere erfaringer med andre miljøgifter viser at det er all grunn til å følge med. På 1970-tallet bidro insektmiddelet DDT til at vandrefalken nesten ble utryddet i Norge. Da stoffene ble forbudt, begynte bestanden å ta seg opp igjen, sier Nygård.
Den største trusselen mot hønsehauken er skogbruk, påpeker han.
- Hønsehauken foretrekker naturskog. Når skogen blir borte gjennom hogst, mister arten de viktigste hekkeområdene, sier Nygård.
Forskerne vet foreløpig ikke hvorfor nivåene av miljøgifter er spesielt høye hos hønsehauk i Trøndelag. Nivåene er høyest hos fugl fra områdene rundt Trondheim, Steinkjer og Stjørdal. Det trengs mer forskning for å finne årsaker, sier Jaspers.
- En forklaring kan være at fuglene lever i en region som til dels er tett befolket, og som har byer med mye utslipp av slike stoffer. Vi kan heller ikke utelukke at utslipp fra flyplasser i regionen spiller en rolle. Selv om det ikke lenger kan brukes brannskum med disse forbindelsene, kan stoffene være lenge i miljøet fra tidligere bruk, sier Jaspers.
