Et samlet forskningsmiljø innen beredskap og sikkerhet i Trondheim skal finne ut om Norge er godt nok forberedt på neste katastrofe eller terrorangrep som inntreffer. 22. juli-kommisjonens rapport konkluderte med at viktige ressurser slet med å finne hverandre før og under den skjebnesvangre dagen.
- Den store forskjellen er 22. juli. Det er en veldig vesentlig forskjell, sier forskningsleder Anita Øren og forskningssjef Stian Antonsen. Begge jobber ved avdeling Sikkerhet hos Sintef teknologi og samfunn i Trondheim.
- På alle nivå i forvaltningen har man blitt bevisst på at en stor hendelse kan skje, sier Øren.
- Som for eksempel terrorangrep. Frem til da hadde det bare vært en teoretisk mulighet, men det er en veldig stor forskjell å tenke at noe kan skje, og det å erfare at det har skjedd, supplerer Antonsen.
- Det blir en tøff dag, for jeg må se mange jeg er glad i ha det vondt
- Som en bodybuilder
De kaller 22. juli en «mental oppvåkning». I rapporten til 22. juli-kommisjonen brukes ordet «risikoerkjennelse».
- Nå er det ingen som kan si at beredskap ikke er viktig lenger. Man har fått andre kort på hånda som beredskapssjef etter 22. juli. Beredskap må også prioriteres i budsjettene, men dette er krevende i konkurransen med andre viktige samfunnsformål, mener forskerne.
Antonsen var veileider i en masteroppgave som ble levert ved NTNU våren 2015 hvor spørsmålet «Hva er status i norsk samfunnssikkerhet og beredskap etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011?» ble stilt. Et av hovedfunnene er at norsk samfunnssikkerhet og beredskap kan sammenlignes med en bodybuilder. Nasjonalt nivå er betydelig styrket, og utgjør overkroppen. Fylkesberedskapssjefene utgjør knærne og er knutepunkt mellom nasjonalt nivå og kommunene. De tynne anklene representerer kommunene.
- Det har kommet penger til beredskapstiltak, men de har ikke nødvendigvis kommet ned på kommunalt nivå. En hendelse vil alltid skje i én kommune, og det er de som må håndtere krisen. Neste steg for å øke beredskapen i Norge handler om å gjøre kommuner og fylkeskommuner mest mulig forberedt, sier Antonsen.
Ukeadressa snakket med overlevende fra Utøya. Jorid har kommet videre, men det har ikke Norge
- Kun byer tenker terror
I forbindelse med prosjektet ble det gjennomført en undersøkelse blant kommunene. Ett av spørsmålene handlet om hvilken type beredskap kommunene tror de har behov for.
- Det er primært de større bykommunene som tenker på terror. De mindre kommunene er mer opptatt av naturhendelser, sier Øren.
Hun poengterer at det vil være en betydelig forskjell på en stor og liten kommune dersom noe skulle skje.
- De store kommunene har ofte den formelle kompetansen i orden. Men de har ikke den samme lokale kunnskapen som man har i en liten kommune der de fleste vet hvilke tråder de skal trekke i for at noe skal skje raskt, sier hun.
Terrorangrepet har ikke hindret Hanne Hestø Ness i å forfølge drømmen sin
- Hjelper ikke med prinsipp
Kollega Antonsen oppsummerer det enkelt:
- De store kommunene er systemavhengige, mens de små er personavhengige. I de små kommunene er det gjerne noen ildsjeler, men hva skjer når de går av med pensjon eller er på ferie? Kommunesammenslåing er også noe som vil ha betydning for beredskapen. Disse lokale nettverkene er usynlige, og står ikke på noe organisasjonskart. Men når noe skjer, så vil man merke dette, sier han.
I 2012 introduserte regjeringen begrepet «samvirkeprinsippet». Den tydeliggjør regjeringens samlede ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, på tvers av samfunnssektorer.
- Jeg klarer ikke se hvilket magisk grep vi har tatt for å gjøre noe med dette samhandlingsspøkelset. Det nye prinsippet gjør jo ingenting i seg selv. Det får ikke samhandling til å skje av deg selv, understreker Antonsen.
Politidirektør Humlegård: - Jeg tenker på 22. juli hver dag
- Løft på flere fronter
- Hvilket tiltak må gjennomføres for at Norge skal ha bedre beredskap?
- Det må gjøres et løft på flere fronter. Kommunene trenger hjelp med å heve beredskapsnivået. Fylkesnivået blir ofte undervurdert, og de kan være svært flinke til å legge til rette for samhandling. Kommunene blir bedt om å bruke mer ressurser på sikkerhetstiltak, men dette er ressurser de ikke har, fastslår Antonsen.
- De må få tilført mer ressurser slik at de kan styrke beredskapsevnen både med tanke på sikkerhetstiltak og samhandling. Store øvelser og fysiske møteplasser kan være viktige tiltak, sier Øren og Antonsen.