Fredag 20. januar ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje under et arrangement på Dronning Mauds Minne Høgskole.

– Det var overveldende. Det var et strålende arrangement, og rørende med alle de gode tingene som ble sagt både av fylkesmannen, rektor og kolleger, sier Gunnestad.

Han har tatt initiativ til barnehagelærerutdanning i tre land, og startet et nettverk for ti barnehageutdanninger i seks land i sør- og Øst-Afrika. Derfor varmet det ekstra at han fikk overraskende besøk av to nære samarbeidspartnere fra Afrika, S’lungile Thwala fra Swaziland og Stella Nguluka fra Botswana. Musikklærere og studenter ved DMMH sørget også for innslag av afrikansk musikk.

– Det satte en ekstra spiss på det hele, sier Gunnestad.

En rørt Arve Gunnestad mottok Kongens fortjenstmedalje under et arrangement på hans egen arbeidsplass, høgskolen Dronning Mauds Minne.

Skeptisk til småbarns lange dager

Høgskoledosenten begynte ved Dronning Mauds Minne i 1978 og har drevet utviklingsarbeid og didaktisk arbeid som er blitt toneangivende i norsk barnehagelærerutdanning. Gunnestad mener vi har gode barnehager i Norge. Han er ikke så bekymret for at det også legges inn en del læring aktiviteter i barnehagehverdagen. I en åttetimers dag er det god plass både til lek, frie aktiviteter og litt «input» av spennende temaer. Mye gjøres riktig, mener han. Samtidig spør han seg om det er barnas beste, eller om det er samfunnets krav og økonomiske prioriteringer som har vært utslagsgivende, når små barn bruker åtte-ni timer i barnehagen hver dag?

– Jeg er skeptisk. Samfunnet vil ha arbeidskraft og vi prioriterer økonomiske verdier veldig høyt her i landet. Barnas beste skal være et hovedanliggende når det gjelder barn, men jeg opplever ikke at det alltid er sånn i praksis, sier Gunnestad. Han er selv bestefar til ni barn i alderen 0–6 år.

– Det er tunge krefter å jobbe mot?

– Ja, der har vi ikke helt samfunnskreftene med oss. Det blir den enkelte familie som må velge å kanskje ikke ha det så romslig som de kunne hatt med to fulle stillinger. Det er jo også mye snakk om tap av pensjonspoeng og andre konsekvenser hvis en ikke jobber fulltid. Samfunnet har ikke lagt til rette for å prioritere barna, særlig ikke de minste barna. At en ettåring skal være åtte timer i barnehagen kan være litt mye. Om foreldrene kunne ha litt kortere arbeidstid ville det ofte vært til barnets beste. Til syvende og sist handler det om hva som er viktig i livet, hva som skal ha forrang, sier Gunnestad.

Afrikansk samarbeid

Gjennom misjonærer som viste lysbilder fra Afrika kom han tidlig i kontakt med behovet for bistand i det sørlige Afrika.

– Du har lagt ned en imponerende innsats i land etter land for å bygge utdanning som kan ta vare på barnas behov for trygghet, omsorg og utvikling. Du bygde skoler, du startet forskningssamarbeid og studentutveksling, og du dannet nettverk for kompetansebygging – som i dag har medlemmer fra sju land. Alt dette har også ført til utvidet samarbeid og interkulturell forståelse mellom Norge og de afrikanske landene i nettverket, sa fylkesmann Brit Skjelbred i sin tale.

Det begynte med at Gunnestad i 1987 så en annonse for Kirkens Nødhjelp som søkte etter en koordinator for en barnehagelærerutdanning i Zambia, hvor studentene var flyktninger fra apartheidregimet i Sør-Afrika og Namibia. Han dro ut sammen med sin kone og fire barn, alle i førskolealder.

– Vi hadde aldri vært i Afrika før og det var en bratt læringskurve, men etter hvert fant vi oss godt til rette.

Siden har det blitt flere opphold i afrikanske land. I 1996–97 bodde Gunnestad med familie ett år i Swaziland, der de startet opp både barnehagelærerutdanning og en demonstrasjonsbarnehage. I 2011 tok han initiativ til å starte opp en barnehagelærerutdanning i Maputo, Mosambik.

Ute i felt: Arve Gunnestad med barn i en barnehage i Mosambik. Han har vært sentral i oppstarten av førskolelærerutdanninger i flere afrikanske land og har fortsatt tett kontakt med sine samarbeidspartnere.

–Tolerant og klok

Fylkesmannen trakk også frem Gunnestads evne til å ikke bare starte prosjekter, men også holde dem i gang over mange år.

– Du har lyktes med å overføre ansvaret til de afrikanske institusjonene selv, slik at utdanningene etter hvert kan stå på egne ben under lokalt lederskap. Det har nok krevd både tålmodighet og gode evner å få til slike avtaler, og det forteller mye om dine lederegenskaper. Det forteller også om en mann som hele tiden ser saken som det sentrale, og ikke seg selv og sin rolle.

Fylkesmannen fortalte at det var gripende å lese anbefalingene fra folk både her hjemme og i en rekke afrikanske land.

– Du beskrives som et menneskekjært, tolerant og klokt menneske, en mann med sjeldent høy integritet som lever og handler etter sine høye idealer: med en visjon og med kjærlighet til de afrikanske barna, lidenskap for sitt arbeid og et ønske om å veilede andre, med ydmykhet overfor ukjente forutsetninger og en løves hjerte når det gjelder mot – det sies at du kan være en skikkelig macho-helt når det trengs! sa Skjelbred.

Viktig foreldrerolle

I tillegg til sine egne fire barn har Gunnestad og familien også vært fosterhjem og avlastningshjem, noe han beskriver som positivt og meningsfylt.

– Du har jobbet med barn og pedagogikk både her og utenlands. Hva er de viktigste elementene i en god barndom?

– Det er stort spørsmål. Men jeg mener det viktigste er et godt forhold mellom barn og foreldre, at de har tid sammen og at de kan gjøre ting sammen. Det er også viktig at barn kjenner seg frie til å spørre og samtale om ting hjemme, og få svar på ting, uten å være redd for det. Foreldrerollen er utrolig viktig i et barns liv. Nå som barna er lenge i barnehagen spiller også den en stor rolle. Samarbeidet mellom barnehagene og foreldrene er særdeles viktig for en god utvikling hos barna.

Senior: Arve Gunnestad har rundet 66 men trives svært godt i arbeidet på førskolelærerutdanningen i Trondheim. Samtidig skal han også sette av tid til sine ni barnebarn fremover.