Milliardoverføringen er et resultat av en historisk bymiljøavtale. Avtalen, som ble undertegnet fredag, går fra 2016 til 2023. Trondheim er den første byen i landet som inngår en slik avtale.

Bakgrunnen for avtalen er klimaforliket på Stortinget i 2012, som sier at all vekst i persontransporten i storbyområdene skal tas ved at folk reiser kollektivt, sykler eller går.

Superbusstilbud spiller nøkkelrolle

Et nytt superbusstilbud med tre traseer, spiller en nøkkelrolle i hvordan en vekst i innbyggertallet på 3000–3500 innbyggere i året skal løses uten at bilbruken øker. Ikke noe annet enkeltprosjekt får så store øremerkende midler fram til 2023.

Totalt skal det brukes nær tre milliarder kroner på superbussprosjektet. Halvparten av pengene kommer fra staten, det øvrige beløpet fra Miljøpakken.

- Det blir lagt opp til avganger med superbussene hvert tiende minutt. For passasjerer som benytter holdeplasser i Elgeseter gate hvor det går to superbussruter, betyr det en superbuss hvert femte minutt. Da trenger man ikke å tenke på når neste buss kommer, sier Henning Lervaag i Miljøpakken.

Dette er bymiljøavtaler (PDF)

900 passasjerer i timen

Med et passasjertall på 150 passasjerer vil hver av de tre "stamrutene" til superbussene få en kapasitet på 900 passasjerer i timen.

Med avganger hvert tiende minutt og tre traseer trengs det rundt 30 busser pluss reservebusser, totalt 30–40 superbusser.

Utbygging av de tre traseene vil kreve store investeringer i infrastrukturen i Elgeseter gate, Olav Trygvassons gate, Kongens gate og Innherredsveien. Traseene skal legges til rette med egne felt og holdeplasser slik at superbussen kommer fortere fram.

500 - 800 meter mellom holdeplassene

En stor andel av holdeplassene som ligger langs superbusstraseene vil bli bygget om for å passe til de ekstra lange bussene. Holdeplassavstand på disse traseene blir lengre enn i dag, mellom 500–800 meter.

En del av investeringsmidlene skal brukes til å bygge et nytt bussdepot for superbussene i de østlige bydelene. Sentral plassering er avgjørende for å redusere tomkjøring, driftskostnader og unødig ressursbruk. Prislappen på 280 millioner kroner skal deles med Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Legger føringer for arealbruk

Det er ikke bare kollektivtilbudet som blir styrt av bymiljøavtalen.

Avtalen legger også klare føringer for politikere og planleggere for hvordan byen skal vokse.

- For første gang gir staten føringer for en samlet areal og transportplan for et byområde. Det har vært snakket om dette helt siden 1960-tallet. Nå får vi det endelig til, sa Lars Aksnes, direktør for styring- og strategistab i Statens vegvesen ved undertegnelsen av avtalen fredag.

Avtalen forplikter Trondheim til å bygge en tettere by nær eksisterende og nye kollektivtraseer, spesielt rundt holdeplasser og stasjoner.

- Avtalen støtter opp om en arealpolitikk Trondheim har hatt i flere år. Arealer som kan fortettes og ligger tett opp til superbusstraseen, vil trolig få en særlig høy utnyttelsesgrad, sier ordfører Rita Ottervik.

Superbussprosjektet får mer enn en tredjedel av midlene som blir bevilget.

En milliard kroner til kollektiv, sykkel, miljø og gåing

Resten av bevilgningen går til følgende:

* 1,0 milliard kroner til tiltak på riksvei innen programområdene kollektiv, sykkel, miljø og gåing.

* 1, 36 milliarder i belønningsmidler for perioden 2016–2023. Belønningsmidlene går til tiltak som bidrar til bedre byluft og mindre kø i byområdene.

Dette er en videreføring av tidligere ordning. Trondheim har allerede fått 870 millioner kroner i belønningsmidler i perioden 2009–2015.

* Utvikling av jernbanen skal sees i sammenheng med utviklingen av det øvrige kollektivtransportnettet.

Dette forplikter Trondheim seg på

Milliardbevilgningene forplikter Trondheim til å oppfylle en rekke krav fra statens side:

* Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune forplikter seg til å treffe tiltak som sikrer at veksten i persontrafikk tas med kollektiv, sykling eller gåing, for eksempel restriksjoner på bilkjøring (bomsnitt, kortere p-tid i sentrum)

* Det må bygges en tettere by nær eksisterende og nye kollektivtraseer, spesielt rundt holdeplasser og stasjoner.

* Avtalepartene skal samarbeide om å utvikle et sammenhengende nett for alle som sykler og går, med god adkomst til kollektivsystemet. Dette inkluderer jernbanen.

* Avtalepartene skal samarbeide om å utvikle knutepunkter.

Skal måle trafikkutviklingen

Avtalen betyr også at effekten av tiltakene skal måles og dokumenteres.

Effekten av tiltakene skal måles slik:

* Trafikkutviklingen fordelt på reisemidler. Overvåkes via reisevaneundersøkelser, måling av vegtrafikk og telling av kollektivreiser

* Klimagassutslipp

* Begrensinger på parkering

* Fortetting

Avtaleparter er Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten ved henholdsvis Statens vegvesen og Jernbaneverket.

Avtalen ble signert av ordfører Rita Ottervik, fylkesordfører Tore O. Sandvik, direktør Lars Aksnes, Vegdirektoratet og direktør Elisabeth Enger i Jernbaneverket.

Superbusstrase. Dette er trassen for de tre superbussrutene i Trondheim fra 2016.
Historisk. En stolt ordfører Rita Ottervik viser fram landets første bymiljøavtale som ble undertegnet i Trondheim fredag. Rita Ottervik. Bak fra høyre fylkesordfører Tore O. Sandvik, direktør Lars Aksnes, Statens vegvesen, statssekretær Amund D. Ringdal, samferdselsdepartementet og direktør Anita Skauge, Jernbaneverket. Foto: Morten Antonsen