Nabolaget har engasjert seg mot at museet skal gjerde inn Dyrborgskogen og elevrådet ved Åsveien skole har protestert, de har høylytt sagt sin mening ved ordførerens kontor samt vært i dialog med museumsledelsen.
Likevel er det avgjørende for museet å få lov til å gjerde inn flere hundre år gamle samiske gammer, som skal vises frem i museets utmarksavdeling. - Det er en sårbar bygningsarv som nå skal få en verdig plassering, sier konservator Daniel Johansen. Han understreker behovet for å overvåke og beskytte bygningene fra skade og potensielt hærverk.
Museet vil stenge snarveien
Elever snakker direkte med ordføreren
Trenger klare ord fra kommunen
6. februar 1917 ble det første samiske landsmøte avholdt i Trondheim. Hundreårsjubileet skal markeres og Sverresborg skal være det museet i Trondheim som leverer hovedbidragene til jubileumsåret.
- Vi ønsker å ha ferdig utmarksområdet med den samiske boplassen til jubileet. Derfor haster det med denne prosessen, sier museumsdirektør Torunn Herje.
Det kan se mørkt ut for planene, om ikke politikerne raskt gir klare signaler.
- De må fortelle oss hvordan vi skal forholde oss til den eiendommen vi har fått tildelt. Når de åpner døren, kan vi sette igang med prosessen og dermed også dialogen med naboene, sier Herje.
LES KRONIKK: Museet må utvikle seg
Fikk oversikt over området
På en befaring på Sverresborgen mandag var deler av formannskapet tilstede for å få en oversikt over saken. De fikk gå til topps på Sverresborgen for å se hvor stien går i dag: Fra Tavern i Sverresborg Allé, langs gjerdet bak museet før stien munner ut ved siden av skolepaviljongene i Riiser-Larsens vei. Museumsledelsen pekte ut hvor i Dyrborgskogen de planlegger en utstilling over samisk bosetting, utenfor dagens gjerde.
Det er også i dette området naboer og nærmiljø bruker skogen til friluftsformål, tur, samling og aktivitet.
Naboene skriker etter dialog
Naboene er lite fornøyde med håndteringen av denne saken fra museets side.
- Vi kunne gjerne tenkt oss å bli invitert for å snakke med museet om det de planlegger, sier Berit Haugan. Hun og 378 andre har signert oppropet: «Bevar Dyrborgskoen». En håndfull av dem troppet opp da befaringen var ferdig, for å levere underskriftene. De fikk en kopp kaffe og møte på sparket med museumsledelsen.
Politikerne som deltok i befaringen, samt tre representanter for Ungdommens bystyre og to elevrådsrepresentanter fra Åsveien skole som møtte opp uten invitasjon, oppfordrer museet til å få til en dialog med naboene.
- Alle parter må inn i dette, sier Ferhat Güven (AP) som er leder av byutviklingskomiteen.
- Det må nedsettes en arbeidsgruppe som representerer alle berørte parter, sier han.
- Dessuten må vi sende inn forslag til formannsskapet om å gjøre et vedtak som gjør det mulig for museet å komme i gang, sier varaordfører Hilde Opoku (MDG). Hun lover vedtak på denne siden av sommeren.
LES INNLEGG: Snakk om arroganse
LES INNLEGG: Er museets ønske viktigere enn rekreasjon?
Garanterer samme skolevei
Området det er snakk om, Dyrborgsskogen, har fra museets etablering ved Sverresborgen i 1914 vært regulert til museumsformål. Siden 1937 har museet planlagt å flytte samisk avdeling til Dyrborgskogen. Arealet ble overtatt av Trøndelag Folkemuseum fra kommunen i 2007 og 2015. I den siste overdragelsen lå det en heftelse om at eiendommen ikke skulle inngjerdes fordi den skulle være til allmenn bruk.
I nesten et år har museet jobbet med kommuneadministrasjonen for å få svar på hva de kan og ikke kan gjøre. Like lenge har nærmiljøet uttrykt utrygghet. For å skape trygghet hos de oppmøtte skoleelevene fra Åsveien skole og hos de tre representantene fra Ungdommens bystyre sa museumsledelsen i klartekst at skoleveien blir den samme:
- Vi garanterer at den veien som går langs gjerdet i dag vil opprettholdes og at skoleelever skal få bruke den til og fra skolen, sier Daniel Johansen.
Hva gjelder naboene er det lite enighet til nå. Utsikten er heller ikke den beste, tar man leserinnlegg, plakatkampanjer i nærmiljøet og faecbookgrupper i betraktning.
- Vi må i alle fall møtes for diskutere det av Dyrborgskogen som ikke vil bli inngjerdet i det videre. Slik at vi kan planlegge avbøtende tiltak, som erstatningsområder og samarbeid om disse arealene. I denne saken vil det være noen forhold vi ikke blir enige om, men beslutninger om inngjerding eller ikke er noe politikerne må avgjøre, avslutter Daniel Johansen.