Friluftslivsorganisasjonene mener det ikke er samsvar med den fine planen og budsjettforslaget fra rådmannen.

De mener det trengs langt mer penger til vedlikehold.

- Det er overraskende hvordan ferdsel påvirker stiene. Det vises godt at langt flere går, sykler og triller barnevogn i marka, sier daglig leder Frode Støre Bergrem i Trondhjems Turistforening.

- Det er en villet og gledelig utvikling at flere bruker marka, men det fører til at vi trenger mer penger for å holde stiene i god stand, sier Marius Nilsen i paraplyorganisasjonen Forum for natur og friluftsliv Sør-Trøndelag (FNF).

- Økt bruk fører til økt behov for vedlikehold, fortsetter han.

Slik blir stien: - Gjørmen gjør stien uframkommelig. Derfor går folk rundt. Og det samler seg vann der også. Slik ødelegges vegetasjonen dersom det ikke blir gjort noe med stien, sier Marius Nilsen i Forum for natur og friluftsliv Sør-Trøndelag (t.v.) og Frode Støre Bergrem i Trondhjems Turistforening.

Populære Burmaklippen

Plutselig har folk i store mengder begynt å gå tur til Burmaklippen i Estenstadmarka. Stedet er også kalt Trondheims svar på Trolltunga. Det har ført til mange artige bilder på sosiale medier. Men all ferdselen sliter på stien. Det er vått, gjørmete og glatt. Folk går rundt, og stien sprer seg utover i bredden og fortrenger vegetasjonen.

- Stien hit var gjørmete. Det skulle vært lagt på grus, sier Ragnhild Pettersen.

Hun er på Burmaklippen for første gang og har brukt kart og GPS på telefonen for å finne fram.

- Og så skulle det gjerne ha vært skiltet hit fra parkeringsplassen og også videre til resten av løypenettet og Estenstadhytta, sier hun. Nå er hun usikker på hvor hun skal gå videre.

Gode sko: Er nødvendig for ikke å bli våt på beina. Skitten blir du uansett.

Vedtar plan for friluftsliv

Til Burmaklippen var det egentlig bare en smal naturlig sti som nå består av det ene brede gjørmehullet etter det andre. Det samme skjer, ifølge turfolkene våre, på svært mange av byens stier og turveier. Marius Nilsen og Frode Støre Bergrem nevner turveien mellom Granåsen og Rønningen og veien til Geitfjellet som to andre eksempler på til dels svært våte og gjørmete turveier.

Bystyret i Trondheim skal torsdag vedta en ny plan for friluftsliv og grønne områder. Målet er sikre folk arealer til rekreasjon og friluftsliv, blant annet ved å «bygge ut et robust nett av hovedturveier og skiløyper i marka, bygge nye turveier og fornye/rehabilitere eksisterende turveinett i byggesonen», slik det heter i planforslaget som ligger til behandling i bystyret. Dersom hele planen blir fulgt opp, kommer det til å koste kommunen 102 millioner kroner i året, heter det i det samme forslaget. Også friluftsliv handler i stor grad om penger.

Savner prioriteringer med penger

Det organiserte friluftslivet, gjennom paraplyorganisasjonen Forum for natur og friluftsliv og Trondheim idrettsråd, er svært fornøyd med planen, men savner tydelige prioriteringer, skriver de i et høringssvar til planforslaget. De mener det trengs større bevilgninger til vedlikehold av stier for å hindre gjørmehull og at folk går utenom og dermed lager bredere og bredere stier og tråkker ned mer natur enn nødvendig.

På 2018-budsjettet foreslår rådmannen 900 000 kroner til vedlikehold av de etablerte stiene og turveiene.

Her er ni steder i Trondheim der du kan ta superkule bilder.

Vil ha fire millioner i året

- Vi vil ha fire ganger så mye. Vi mener det trengs fire millioner kroner til vedlikehold av stiene hvert år, sier turistforeningens Frode Støre Bergrem.

- Planen om friluftsliv er strålende, men den må følges med penger, fortsetter han. Bergrem i turistforeningen og Marius Nilsen i Forum for natur og friluftsliv mener det er svært begrenset hvor mye stivedlikehold vi får for 900 000 kroner i Trondheim.

På gjørmesti: Marius Nilsen i Forum for natur og friluftsliv Sør-Trøndelag (t.v.) og Frode Støre Bergrem i Trondhjems Turistforening.

Mer bruk sliter

- For fire millioner kroner kan du vedlikeholde ti prosent av stiene i marka i året, sier Nilsen.

- Men er det ikke greit at stiene er naturlige? Hvorfor trengs det tilrettelegging?

- Jeg tror nok at stiene kan være som de er mange steder, men i bynære strøk der mange går, vil naturen slites veldig mye. Torva og vegetasjonen blir slitt bort og det blir bløte områder og gjørme, sier Bergrem.

- Når du går i det og sykler i det, vil vannet holde seg der. Da bidrar det til å forsterke problemene. Dette er også et resultat av at flere bruker stien og at flere sykler. Det er jo bra, men det sliter mer, sier Marius Nilsen.

- Her kommer det til å bli bare verre og verre viss vi ikke gjør noe med det, sier Bergrem og peker på et gjørmehull som er mye bredere enn stien. Stien kan repareres med for eksempel å legge på grus, fjerne vannet med grøfting eller legge klopper (steinheller eller trebjelker til å gå på).