- Frykter konservative krefter vil overta makten i Den norske kirke

Datoen 1. januar 2017 markerte et tydelig og endelig skille mellom stat og kirke. Den norske kirke er ikke lenger en statskirke, men en selvstendig folkekirke.

Kirkemøtet i Trondheim, som ble innledet onsdag og varer til tirsdag i neste uke, vil markere endringene av forholdet mellom kirken og staten, blant annet under søndagens gudstjeneste i Nidarosdomen.

Mens det store flertallet i Kirken hilser skillet velkommen, er kapellanen i Ilen skeptisk til hvilken virkning selvstendiggjøringen vil få for folkekirken de neste årene.

Hans største uro for utviklingen i Den norske kirke er knyttet til økonomien og til maktbalansen.

Trondheim sentral rolle i reformasjonsjubileet som åpner søndag

- Trumps kristne verdier er dypt problematiske

- Bekymret for kirkeøkonomien

Skillet med staten innebærer at statens finansiering av Kirken ikke lenger blir gitt som driftsbevilgning på statsbudsjettet, men som et rammetilskudd som Kirkemøtet selv disponerer.

- Jeg er bekymret for de økonomiske konsekvensene av en selvstendig kirke. Jeg har ingen tro på bedre økonomiske tider for Kirken. Det er mer sannsynlig at Kirken over tid vil få mindre penger fra Staten. En mindre pengestrøm vil gå ut over bemanningen og ramme antall prestestillinger og andre kirkelige funksjoner.

Allerede nå registrerer jeg at det kirkelige budsjettet for 2017 har en strammere ramme enn tidligere års budsjett, sier Sperre.

Ilakapellanens største frykt etter skillet fra staten er imidlertid knyttet til hvilke krefter som kommer til å styre Kirken de neste årene.

- Den statlige innflytelsen på kirkens liv og virke har vært stor. Storting og regjering har bidratt til en mer åpen og liberal kirke, særlig i etterkrigstiden. Kirkepolitikken er, med noen kortere unntak, i årtier utformet og styrt av Arbeiderpartiet. Det ga Norge den første kvinnelige presten i 1961 og den første kvinnelige biskopen i 1993. Uten Arbeiderpartiet ved makten ville det ha skjedd langt senere.

Dette er en utvikling mange av oss er svært takknemlige for. Samtidig er dette hendelser som økte mobiliseringen mot den statlige innflytelsen. Det har alltid vært sterke krefter innen Den norske kirke som har jobbet mot en liberal utvikling og for en kristenkonservativ profil, sier kapellanen, som selv har vært aktiv bystyrepolitiker i Trondheim for Arbeiderpartiet.

Åpen Folkekirke advarer mot ytterligere splittelse

Biskop Tor Singsaas - de minstes forsvarer

- Urolig for at ny vigselsliturgi kan bli trukket tilbake

Sperre mener at en konsekvens av selvstendiggjøringen av Kirken, er at «de kristenkonservative» på et gitt tidspunkt kan få flertallet i kirkens øverste organ, Kirkemøtet, og dets utøvende organ, Kirkerådet.

- Den nye vigselsliturgien for likekjønnede, som Kirkemøtet skal vedta på mandag, har helt tydelig ført til en mobilisering hos de konservative kreftene i Kirken. Det er selvsagt helt legitimt å kjempe for et standpunkt, men jeg frykter på sikt at denne kampen vil gi en forskyving av maktbalansen i mer konservativ retning.

Det kan ende med at den nye vigselsordningen for likekjønnede par på et senere tidspunkt kan bli omgjort

- Hvor reelt er et slikt fremtidsscenario? Viste ikke kirkevalget i 2015 at de liberale er i klart flertall i Kirken?

- En kraftig mobilisering for Åpen folkekirke førte til et gledelig valgresultat. Men hvilken retning Kirken vil gå i årene som kommer, står og faller med hvilke grupper som klarer å mobilisere ved de neste kirkevalgene. Skal den nåværende utviklingen fortsette, må de av kirkemedlemmene som stemte liberal sist, være sitt ansvar bevisst og fortsette å delta i valget, sier Sperre, som også er usikker på hvor godt mottatt det blir av «folk på bygda» at Norge ikke lenger har en statskirke.

- På bygdene er det mange som med stolthet har fortalt at de er medlem av statskirken. Statskirken har hatt en samlende virkning. At kirken har skilt lag med staten kan skape usikkerhet og fremmedgjøring, sier Sperre.

– Samlivskampen i kirken er ikke over

- Nidarosdomen vil spille en stadig mer sentral rolle i Den norske kirke

Dette skjer på Kirkemøtet

Kirkemøtet, som holdes på Scandic Nidelven, fortsetter torsdag med åpningsmøte med tale ved Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum og generaldebatt.

Fram til avslutningen tirsdag skal Kirkemøtet vedta ny vigselsliturgi, behandle en revisjon av dåpsliturgien og fastsette hva slags liturgisk musikk som skal benyttes på gudstjenestene i Den norske kirke.

Kirkemøtet skal også ta stilling til rammene for forsøk med alternativ arbeidsgiverorganisering og drøfte kirkens medlemskommunikasjon.

På søndag deltar de 116 delegatene på Kirkemøtet på gudstjenesten i Nidarosdomen, som er en offisiell åpning av Reformasjonsjubileet 2017.

Gudstjenesten ledes av preses for Bispemøtet Helga Haugland Byfuglien og domprost Ragnhild Jepsen. Blant gjestene er statsminister Erna Solberg, som senere på dagen skal holde tale ved en festforestilling på Byscenen. Det lukkede arrangementet er en kulturell markering av reformasjonsjubileet og endringene i forholdet mellom kirken og staten.

Generalsekretær Martin Junge i Det lutherske verdensforbund deltar på Kirkemøtet.

Det lutherske verdensforbund har 144 medlemskirker i 79 land, og omfatter 66 av verdens cirka 70 millioner lutheranere.

Martin Junge skal tale til Kirkemøtet både lørdag ettermiddag og under festforestillingen på Byscenen søndag.