Det sier Arne Haugberg, rektor på Ørmelen i Verdal i nesten 20 år.

Førstkommende fredag er det urpremiere på dokumentarfilmen «I skyggen av oljeeventyret». Den er laget av Marte Hallem, og handler om 50 unge mennesker i Verdal som gikk bort i overdoser, ulykker og selvmord som en følge av den raske industrireisingen på 1970-tallet.

- Samfunnet var totalt uforberedt på oljeeventyret, og det fantes nesten ingen til å ta seg av kommunens nye innbyggerne som ble stuver sammen i ghettoer på Ørmelen i Verdal.

Haugberg kom til Ørmelen skole i 1975.

- Det er så fullstendig meningsløst at det ikke går an å beskrive med ord, sier han.

Les også: 50 unge døde i skyggen av oljeeventyret som kom til Verdal

20 nye elever på en uke

Den tidligere rektoren husker tilbake på en spesiell tid ved Ørmelen skole.

- I den travleste perioden kunne vi få 20 nye elever på ei uke. Rommessig var det ekstremt trangt, og vi måtte bruke en time før og etter skolestart for i det hele tatt å komme gjennom skoledagen.

Haugberg sier det ikke sto i noen menneskelig makt å følge opp elevene på en god måte.

- Da vi kom dit som personale, hadde ingen sett hverandre før. Men vi var i rett alder til å tåle en trøkk. Det var nesten ikke møbler der og ikke noe å hjelpe seg med. Vi begynte virkelig med blanke ark.

- Det var en stor utfordring å ta imot 20 nye elever i uka. Det var det for alle. Det var stadig vekk uro i forhold til en vanlig god og tradisjonell skoledag. Man måtte forholde seg til nye ting hele tiden.

Dokumentarfilmen er en vekker

Haugberg er glad for at dokumentaren til Marte Hallem kommer nå.

- Det går ikke an å fordele skyld. Alt skjedde veldig fort. Det fantes ikke noe apparat til å håndtere dette. Krisepsykiatri var ikke oppfunnet. Alle kom flyttende hit i troen på at de skulle skape en fremtid for seg og sine. Men de hadde absolutt ikke noe nettverk. De sto plantet med føttene i løse luften.

Haugberg forteller at filmen blir skoleforestilling.

- De 55 har ikke dødd forgjeves. Filmen kan være en vekker for dem som nå er på vei inn i livet. Det tror jeg vi kan holde frem.

Sloss med bare nevene

Daglig leder i Remote Tower Senter i Avinor, Geir Ove Heir, ble lensmann i Verdal i 2001.

- Det hadde rett og slett vært Texas i gatene. Da jeg jobbet på lensmannskontoret i Levanger på 1990-tallet ble jeg ofte sendt til Verdal for å rydde opp sammen med andre kolleger.

- Det var fredag kveld og vi var to patruljer på vakt. Vi hadde med oss en fengselsbetjent fra Trondheim som ville se hvordan det virkelig var i Verdal på den tiden. På Bremset-hjørnet så vi ti ungdommer som gikk løs på en eldre dame og knuste sykkelen hennes. To av oss gikk for å pågripe de som sto bak. Den endte i en slåsskamp mellom fire lensmannsbetjenter og en haug med ungdommer. Jeg ble slått i bakken og gasset med CS-gass. Jeg så absolutt ingen ting. Jeg slengte nøklene til fengselsbetjenten og ba ham redde bilen. Vi andre søkte dekning og så smalt det. Ungdommene hadde hentet kuppelstein og knust vinduene i banken. Det var virkelig krise i øragatene

Startet oppryddingen

Men Heir forteller at alt skulle dekkes over og at de ble fortalt at dette ikke var noe problem.

- Da jeg kom til Verdal som lensmann hadde jeg altså erfaring med hvordan det var og hvordan man tenkte. Jeg bestemte meg raskt for å ta tak i de alvorlige problemene.

Da sommeren 2001 var på hell møttes Heir og ordfører Gerd Janne Kristoffersen på Verdal hotell for å diskuterte situasjonen.

- Vi var fortvilet. Vi hadde ikke lykkes. Ikke politiet, ikke politikerne. Kommunen hadde et dårlig rykte og omdømme. Sosialbudsjettet var overskredet med mange millioner bare det første halvåret. Hvis vi skulle gjøre noe måtte vi stå sammen.

Heir er enig i at mange av problemene skyldtes industrireisningen på 1970-tallet og at man ikke var forberedt på den raske befolkningsveksten.

- Vi registrerte at bare på tiden mellom 1995 og 2001 var det 20 ungdommer som hadde dødd i overdoser og rusrelaterte dødsulykker. Vi startet oppryddingen med å erkjenne at vi hadde et problem.

Gjorde store beslag

Den nye lensmannen brukte høsten på å skaffe seg enda mer informasjon. Han rådførte seg med politimesteren.

- På nyåret startet vi med bistand fra andre lensmannskontor og politikammeret på Steinkjer. Vi jobbet i det skjulte i fire fem uker og pågrep 40 personer. Det var bare starten. Påfølgende sommer og høst gjorde vi store beslag – 30 kilo hasj, flere kilo amfetamin og flere hundre tusen i kontanter. Filosofien var at skulle vi få gjort noe, måtte vi vekke verdalssamfunnet, og da måtte vi vise til resultater.

Lensmann Heir og kollegene bestemte seg etter hvert for å få informasjonen ut til publikum.

- Vi fikk gratulasjoner og takknemlighet tilbake for at vi tok tak i dette. Etter hvert begynte vi å orientere oss mot brukere og pårørende. Jeg ble overrasket da lederen for klubbstyret på Aker ringte og inviterte meg til å møte de ansatte. Der jobbet det jo mange pårørende til barna som hadde kommet skjevt ut.

- Viktig med åpenhet

Heir besøkte Aker ni kvelder.

- Da fikk jeg virkelig møte grasrota. Jeg inviterte meg dessuten til alle foreldremøter. Jeg synes det er viktig med åpenhet og mener at erkjennelse er viktig. Jeg husker jeg svarte en kollega tidlig på 1990-tallet at det burde vært et forskningsprosjekt på dette. Dokumentaren til Marte Hallem kan være en begynnelse, sier Geir Ove Heir, som siden har vært politimester i Vest-Finnmark og Salten i tillegg til sjef for Hovedredningssentralen i Nord-Norge.

Dokumentarfilmen har urpremiere i Verdal 9. juni. Kinoene i Trondheim, Stjørdal, Levanger, Namsos og Steinkjer vil også sette opp filmen i samme tidsrom.

Tidligere Adressa-journalist Marte Hallem (t.h.) står bak dokumentaren. Her sammen med Siv Engelin, som mister en bror i skyggen av oljeeventyret. Foto: Leif Arne Holme