Det sier han som har størst politisk makt av alle som kommer til Trondheim i forbindelse med Starmus.
Carlos Moedas (46) er EUs kommissær for vitenskap, forskning og innovasjon. I rollen som regjeringsmedlem i Den europeiske union sitter Moedas over skrevs på verdens største pengesekk til vitenskap og forskning. EU-programmet Horisont 2020 skal fra 2014 til 2020 bruke om lag 80 milliarder euro, tilsvarende 750 milliarder kroner, til forskning.
Imponert av studenter
I forbindelse med Starmus har den sympatiske portugiseren de siste dagene deltatt på flere arrangement i Trondheim. Søndag møtte han blant annet ni toppforskere til samtale. Mandag lot EU-kommissæren seg imponere av NTNU-studenter som fortalte om planer for å utvikle forskningsbaserte ideer til kommersielle produkter. På et seminar på Gløshaugen fikk Moedas også presentert flere vellykkede eksempler på hvordan næringsliv, gode ideer og dyktige forskere har møtt hverandre.
- For å skape innovasjon, er jeg ganske sikker på at resten av Europa har noe å lære av den flate strukturen i Norge, sa Moedas. På seminaret fortalte EU-kommissæren at han jobber for å etablere et fond for innovasjon, på linjke med at det nå er et fond for forskning.
LES OGSÅ: Starmus er seks dager for å feire vitenskap
Forslag i 2018
Neste år skal Moedas og kommisjonen legge frem forslag til hvordan EUs forskningsfinansiering skal være etter Horisont 2020. I dette intervjuet med Adresseavisen er Moedas klar på at innsatsen må økes.
- Det er som en maraton, et kappløp. Hele verden øker satsingen på innovasjon, forskning og vitenskap. Derfor tror jeg Europa ikke har råd til å la være å øke innsatsen. Hvis vi ikke gjør det, kommer vi for sent til båten, sier Moedas.
LES OGSÅ: Adresseavisen mener: Starmus er en styrke for byen og NTNU
Må tette gapet
Moedas, som har deler av sin utdannelse fra Harvard i Boston, bruker USA som eksempel på at Europa må bruke enda mer penger.
- Europa bruker i gjennomsnitt to prosent av verdiskapingen (BNP) på forskning og innovasjon, mens USA er veldig nær å bruke tre prosent. Det gir et gap mellom det EU investerer og det USA investerer på nesten 160 milliarder euro (tilsvarende 1500 milliarder kroner) per år. Også Kina øker forskningsinnsatsen, påpeker Carlos Moedas.
Ti ting du bør vite om astrofysikk
Sintef er størst
Norge må betale til EU for EØS-avtalen. Forskning er et eksempel på at det også kommer penger i retur. Moedas forteller til Adresseavisen at norsk forskning i de tre første årene av Horisont 2020 (2014, 2015 og 2016) mottok om lag 400 millioner euro (3,8 milliarder kroner) i europeiske forskningspenger. Sintef er desidert størst av de norske aktørene. Per februar 2017 har forskningsstiftelsen fått over 60 millioner euro via Horisont 2020. Medregnet Horisont-programmer der Sintef er deltager, er tallet 1130 millioner euro fordelt på 104 prosjekter.
LES OGSÅ: Horisont 2020 er den hellige gral i internasjonal forskning
Kvalitet, ikke pris
Carlos Moedas sier at den europeiske velferdsmodellen gjør det uaktuelt å konkurrere med resten av verden på pris.
- Den eneste måten vi kan ta vare på den sosiale modellen i Europa er med enda bedre innovasjon, basert på kvalitet og ikke basert på pris. Horisont 2020 gjør det mulig for oss å klatre i stigen, slik at vi kan selge bedre produkter, som igjen kan gi oss bedre priser. Forskning og innovasjon og Horisont 2020 er en måte for å få det beste ut av det beste, mener EU-kommissæren.
Moedas har vært medlem den portugisiske regjeringen for det sosialdemokratiske partiet. Han har vært EU-kommissær siden 2014.