- Kjønnspoeng er en effektiv ordning som har fungert godt for NTNU. Jeg mener flere burde lære av det, sier Marianne Aasen (Ap) i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Årets opptakstall viser at jenteandelen på industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) ble over halvert på ett år.
Tirsdag skrev Adressa at andelen jenter ved Indøk gikk ned fra 50 til 24 prosent. Det reelle tallet viser seg å være fra 51 til 18,7 prosent.
– Det første tallet gjaldt andelen jenter som fikk tilbudt plass, det siste tallet er andelen jenter som har takket ja. Det er veldig dramatisk, og tallet kan bli enda lavere hvis ikke alle dukker opp, sier instituttleder Monica Rolfsen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
Mener det er et godt virkemiddel
Marianne Aasen mener NTNU bør vurdere å gjeninnføre kjønnspoeng allerede fra neste opptak. Hun får derimot liten støtte fra Frps Sivert Bjørnstad, som mener kjønnspoeng går på bekostning av studienes kvalitet.
- Det er berikende for et studiemiljø å ha kjønnsbalanse, så det var trist å høre at jenteandelen har sunket. Det hadde vært interessant å vite hvordan tallene fra opptaket hadde sett ut hvis vi fortsatt hadde kjønnspoengene, sier Aasen.
Hun er enig i at kjønnspoeng bør kunne fjernes når et spesifikt mål er oppnådd, men mener tilbakeslaget som kom på Indøk viser at tiden ikke var inne.
- Når andelen jenter synker så mye når poengene fjernes, så mener jeg man må vurdere å gjeninnføre det til neste opptak, sier Aasen.
Kommentar: Er ikke andelen kvinnelige toppledere viktig for NTNU?
- Liten effekt på kjønnsbalanse
Sivert Bjørnstad mener kjønnspoengordningen i seg selv har hatt liten eller ingen effekt på kjønnsbalanse i studiene.
- Sivilingeniørstudiene ved NTNU har begynt å få en høyere andel de siste ti årene. Kjønnspoengordningen har eksistert i førti år. Det betyr at det må være noen av de nyere tiltakene vi har innført som har effekt, ikke poengene som har vært der så lenge, sier Bjørnstad.
Han er klar på at han mener kjønnspoeng går på bekostning av studiets kvalitet. Han mener det kan føre til at jenter som i utgangspunktet ikke er kvalifiserte, kommer inn.
- Det er ikke noe tvil om at årets opptak har et bedre utgangspunkt enn tidligere kull, sier han.
Bjørnstad mener nedgangen som har skjedd i jenteandelen på Indøk-studiet kan skyldes mange faktorer. Dersom fjerning av kjønnspoeng viser seg å ha en avgjørende effekt, mener Bjørnstad at NTNU likevel må ha fokus på at kjønnsbalanse ikke må gå på bekostning av kvalitet.
Leder av Studenttinget NTNU mener kjønnspoeng er en urettferdig ordning.
Fremmer likestilling i arbeidsliv
Studenttinget NTNU har tidligere gått ut og uttalt at de ønsker full avvikling av kjønnspoengordningen fordi de mener den bygger på diskriminering.
- Studenter er i knallhard konkurranse, og jeg skjønner at det virker urettferdig når man har jobbet hardt for å komme inn på et studium, også skal kjønnspoengene spille inn, sier Aasen.
Aasen mener likevel at studentene må huske på at det er flere hensyn å ta. Hun mener kjønnspoeng er et godt virkemiddel for å oppnå likestilling.
- Jeg vil tippe de fleste tror at vi lever i et likestilt samfunn, men det stemmer ikke i arbeidslivet. Jentene er i undertall i mange yrker, og de vil i snitt få lavere lønn enn guttene de studerer sammen med. Disse føringene legges allerede i utdanningen, og man må bruke systematiske grep for å endre dette.
At kjønnspoeng kan gå ut over studieprogrammets kvalitet, er Aasen ikke enig i.
- Da ville man kunne se at kvaliteten på de gjeldende studiene er dårlige, og slik er det jo ikke.
Torbjørn Røe Isaksen har tidligere uttykt skepsis til kjønnspoengordningen.
- Overraskende tall
Det er Kunnskapsdepartementet som har besluttet å fjerne kjønnspoengene ved industriell økonomi og fem andre studieprogram ved NTNU på bakgrunn av en anbefaling fra styret ved NTNU. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, forklarer at de ønsker at utdanningsinstitusjonene i stor grad skal bestemme over egen institusjon, og at de stoler på at NTNU tar de nødvendige vurderingene.
- Jeg er overrasket over utfallet av å fjerne kjønnspoengene. Ledelsen har sagt at de skal følge med på utviklingen, så jeg er trygg på at de vurderer dette nøye. Hvis de ønsker å gjeninnføre kjønnspoengene, må de søke oss om det, sier Haugstad.