Ifølge norsk lov skal ingen grupper i samfunnet ekskluderes fra å delta som arbeidstakere. Dette omhandler likestilling, likeverd og valgfrihet som koker ned til spørsmål om demokrati og menneskerettigheter. Kjønnede mønster i arbeidslivet skal ikke utelukke menn fra å arbeide i barnehagen slik vi ser i dag. Hva skjer med rekruttering til barnehagen? Er satsing på flere menn en saga blott og har rekruttering og likestillingsarbeidet gått fra sprudlende champagne til dø brus?

Tidligere så vi handlingsplaner og flere tiltak for å sikre bedre kjønnsbalanse blant de ansatte i norske barnehager. Sågar var Norge i verdenstoppen med tanke på gode rekrutteringstiltak. Ulike regjeringer solte seg i glansen av tydelige intensjoner om 20 prosent menn i norske barnehager og solgte likestilling som et varemerke på det norske samfunn. Nå har rekrutteringstiltakene gradvis smuldret bort, og vi ser fortsatt kun 9 prosent menn i våre barnehager. Vi er ikke så likestilt på dette feltet som vi skulle trodd.

Les også: «Ja, jeg ville valgt den samme utdannelsen om jeg fikk velge på nytt»

Hvorfor gnåler vi om flere menn i norske barnehager, spør mange. Kvinner er jo i stand til å ivareta barna, lede personalet, gjennomføre pedagogiske opplegg, legge til rette for lek og gi omsorg på en god måte – så hva skal vi med flere mannlige ansatte i barnehagene? Det er heller ikke mye forskning som viser oss hvilke betydningen det har for barna, de ansatte og barnehagen som organisasjon, at menn arbeider der. Samtidig er det lovbestemt og ansett som viktig for barn at de ansatte som skal jobbe med omsorg, danning, lek, læring og ledelse representerer mangfoldet av mennesker i samfunnet. Det burde være et selvsagt gode at barna våre møter ulike typer menn og kvinner i hele sin oppvekst. Dette er imidlertid noe som krever innsats og en erkjennelse av at likestilling og kjønnsbalanse ikke kommer av seg selv.

Østlandsforskning, Likestillingssenteret på Hamar, og DMMH jobber for tiden med et rekrutteringsprosjekt som skal dokumentere og videreutvikle et rekrutteringstiltak for unge gutter til jobb i barnehage – «Lekeressurs» eller også kalt «Barnehagekompis» som finansieres av RFF Innlandet. Lekeressurs er et tiltak hvor gutter fra ungdomsskolen får tilbud om praksisplass i barnehagen for å få kjennskap til barnehageyrket. Alle partene som er involvert i rekrutteringstiltaket, guttene selv, barnehagene, ungdomsskolene, og fylkesmennenes barnehageavdelinger, ser på dette som et svært nyttig og kostnadseffektivt tiltak for rekruttere flere gutter til en fremtidig jobb i barnehagesektoren. For å drive tiltaket trengs det økonomiske ressurser, som har hittil har blitt tildelt via fylkesmenn.

Mer debattstoff: Regjeringen vil styrke Stiklestad

Med unntak av ett fylke, er alle fylkesmannsembeter nå blitt intervjuet om sitt likestillings – og rekrutteringsarbeid av menn til barnehagen. Resultatene er nedslående med tanke på vilkår for rekruttering av et mangfoldig personale til barnehagen. Fylkesmennene rapporterer at de ikke lenger får egne midler til å drive generelt likestillingsarbeid eller med rekrutteringsarbeid spesielt rettet mot menn. Dette betyr at en viktig finansieringskilde for Lekeressurs/Barnehagekompis forsvinner. Konsekvensen er at et effektivt og godt rekrutteringstiltaket står i fare for å legges ned over hele landet. Som en informant fra fylkesmennene forteller: «Arbeidet er avsluttet. Vi får ikke øremerkede midler, og det står heller ikke i oppdraget vårt fra Utdanningsdirektoratet at vi skal jobbe med dette

Vi ser et tilbakeslag. Både myndighetene og pengesekken ser ut til å ha gått tom for likestillingssaken. Dette viser seg i handlingsplaner for sektoren, her er det ikke er mye å skryte av på likestillingsfeltet. Vi finner kun fine ord uten konkretiserte tiltak med øremerkede ressurser. Friske fraspark på begynnelsen av 2000-tallet med handlingsplaner som rettet seg direkte mot å rekruttere menn til barnehagens arbeid, er i dag blitt tomme spark i lufta. Tidligere så vi at lokalt ildsjelsarbeid ble til nasjonalt og systematisk målrettet arbeid, med rekrutteringsteam, likestillingsteam, menn-i-barnehagen-nettverk (såkalte MIB grupper) samt opprettelsen av demonstrasjonsbarnehager som ble stimulert i sitt gode arbeid for å rekruttere menn. Dette var tiltak i handlingsplanene og fylkesmennene fikk øremerkede midler til å drifte dette viktige arbeidet.

Et av de mest leste innleggene den siste uken: «Det lønner seg ikke å være romantisk og snill med jenter»

I dag står vi uten handlingsplan og øremerket finansiering og dermed ingen handlekraft. Uten institusjonell støtte i form av satsing og økonomi vil både kompetansen i forvaltningen og alt det lokale arbeidet som er gjort, forvitre. Vi beveger oss igjen tilbake til det sårbare ildsjelsarbeidet. Dette vil dessverre trolig få konsekvenser for alle barn som i dag nyter godt av et mer mangfoldig barnehagemiljø. Vi trenger mer mangfold og ikke mindre for å møte fremtidens samfunnsutfordringer.

De senere tids overgrepssaker bidrar heller ikke til å fremme menns posisjon i barnehagen. Selv om overgrep mot barn i barnehagen ikke må bagatelliseres. Selvfølgelig har små barn rett på beskyttelse fra alle de ansatte i barnehage. Vi har tillit til at de aller fleste norske barne-hager ivaretar barna, fordi trygghet er satt i system. Det er gledelig å se at mange styrere, foreldre, fagfolk og andre slår ring om mannlige ansatte og poster tillitserklæringer til deres kompetanse og intensjoner om å beskytte og ivareta barnets beste. Samtidig vet vi at holdninger og mistenkeliggjøring kan skremme skikkede menn fra å arbeide i barnehage. Vi trenger tydelige retningslinjer og forsikringer fra politikere og barnehagemyndigheter – nasjonalt og lokalt – om at menn også har en plass i omsorgen for de minste barna.

Debatten om Tax-free engasjerer: «Det er lite å vinne, men mye å tape om taxfree-ordningen fjernes»