Det viser resultatene fra tilsyn som fylkeslegen nylig har gjennomført i Trondheim, Midtre Gauldal og Orkdal kommuner. Alle kommunene har fått avvik som de nå må rette opp i.

- Dette handler om mennesker som er avhengig av andre for å få utført det som gir påfyll i livet. Når de ikke får den hjelpen blir livet fattigere og kjedeligere. Livskvaliteten forringes. For noen vil det at man har lite aktivitet i hverdagen gjøre at det blir mer uro og utagerende adferd, sier Jan Vaage, fylkeslege i Sør-Trøndelag.

Tilsynene er en del av et landsomfattende tilsyn som Statens helsetilsyn nå gjennomfører med kommunenes helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming.

Dropper aktiviteter

Fylkeslegen påpeker at ingen av kommunene sikrer at brukerne får forsvarlige tjenester i form av personlig assistanse. I Midtre Gauldal og Orkdal konkluderes det med at brukernes behov for tjenester ikke er tilstrekkelig kartlagt, det er uklart om brukernes stemme blir sikret, og vedtakene om tjenester er gamle.

Svak gruppe: - Dette er en brukergruppe som ikke har så lett for å sette ord på behov og formulere ønsker og klager. Derfor er det ekstra viktig at kommunene legger til rette for gode og forsvarlige tjenester,mener fylkeslege Jan Vaage.

Bemanningen er marginal, og personellmangel fører til at aktiviteter ikke blir gjennomført. Blant annet har personellmangel ført til at brukere får mat bragt på døra istedenfor at vedkommende får hjelp til å lage middag selv. Brukere har opplevd å bli vekket og sendt på dagtilbud 1 1/2 time for tidlig, på grunn av at det ikke har vært personale tilgjengelig senere. Ansatte kan bare ta med bruker på en kort tur i området, fordi de ikke kan forlate boligen for lengre tid. Det blir også påpekt at enkelte føler seg ensom og utrygg på grunn av manglende bistand eller tilgjengelig personale.

Overrasket over omfanget

Fylkeslege Jan Vaage var forberedt på at tilsynene ville avdekke mangler, men er overrasket over omfanget, spesielt i Midtre Gauldal og Orkdal.

- I disse kommunene ser vi en mangel på styring og internkontroll som er alvorlig. Risikoen for at tjenesten blir vesentlig annerledes enn det behovet tilsier, er stor, sier Vaage.

Han påpeker at kommunene skal sikre at brukerne har en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre.

- Dette er mennesker som vil ha større eller mindre vansker med det vi andre greier selv, som å kle på seg, lage mat, ordne økonomien, holde huset rent, komme seg til dagtilbud og delta i fritidsaktiviteter. Målet er at alle skal ha mulighet til å leve et mest mulig normalt liv uansett utgangspunkt, sier Vaage.

LES INNLEGGET: Jeg heter Marianne Knudsen og har en nedsatt funksjonsevne. Beina mine fungerer ikke, men hodet går i høygir.

Lav bemanning

I Trondheim har fylkeslegen gjennomført tilsynet ved Moholt bo- og aktivitetstilbud. Her går det frem at grunnbemanningen i flere av boligene er lav, særlig i helgene. På grunn av lav bemanning og stram økonomi er det liten hensikt i å fremme bevhov for ytterligere tjenester, og det fremkommer liten grad av individuelle vurderinger av den enkeltes behov.

Det blir også påpekt at det er fare for at ikke behovet for tjenester og aktiviteter blir rapportert, fordi det ikke blir registrert som avvik om noen ikke får en tur ut slik de har rett på.

- Det som er spesielt bekymringsverdig er at dette er en brukergruppe som ikke har så lett for å sette ord på behov og formulere ønsker og klager. Derfor er det ekstra viktig at kommunene legger til rette for gode og forsvarlige tjenester, og at politikere og administrasjon har et ekstra fokus på disse tjenestene, sier Vaage.

Han synes det er vanskelig å si om mangel på ressurser og for få ansatte i kommunene er årsaken til at tjenestene ikke oppfyller kravene.

- Det ser ut til å være en ressursknapphet som medvirker til avvikene i disse kommunene, sier Vaage.

Flere brukere, men ikke flere ansatte

Ut på tur: Hun liker å gå tur, og går ofte på besøk til foreldrene, Ingrid Brøndbo Kjerstad.

For to år siden flyttet Ingrid Brøndbo Kjerstad (28) hjemmefra for å bo i sin egen leilighet på Lade.

- Det er en overgang for alle å flytte ut fra jenterommet og bo for seg selv. Men for denne gruppen er det ekstra utfordrende, og de trenger mye hjelp i starten. Det har vi ikke opplevd å få, sier Eva Brøndbo, mor til Ingrid.

I fjerde etasje i det nye boligkomplekset i Harald Hårfagres gate bor Ingrid, i etasjen under holder Lade bo- og aktivitetstilbud til og i fem av de andre leilighetene i tunet bor andre utviklingshemmede som også trenger hjelp i hverdagen. For Ingrids del handler det om hjelp til å stå opp, lage mat, smøre matpakke, vaske klær og vaske leiligheten. Eva understreker at Ingrid trives godt, og liker de som jobber der. Men de opplever at ressursene er for knappe.

- Det er kommet flere brukere til samme base, uten at antallet ansatte er økt. Da blir det mindre tid med hver enkelt bruker, sier Brøndbo.

- Ja, nikker Ingrid som gjerne skulle hatt mer selskap i leiligheten sin.

Ingrids hjelpebehov er nøye beskrevet, men behovene blir ikke alltid dekket. Hun har også vedtak om at hun skal få en individuell aktivitet i uka, men det blir ofte ikke oppfylt.

- Ingrid er glad i å gå på tur om ettermiddagene. Men hun kan ikke klokka. Derfor kan hun være ute når de har satt opp at hun skal få boveiledning. Da mister hun tilbudet, sier Brøndbo.

Resultatet kan bli en leilighet som ikke blir vasket.

Ensidig mat

Brøndbo hadde ønsket seg at datteren hadde fått mer veiledning slik at hun kunne vært i stand til å gjøre mer selv. Hun savner også en bedre oppfølging på kostholdet.

Dagtilbud: Fem dager i uka er Ingrid Brøndbo Kjerstad på dagtilbud i Trondheim kommune. Men på kveldstid blir det ofte stille.

- Hvis Ingrid skal lage seg mat, så blir det gjerne pølse med brød. Og hvis hun skal bestemme middagen, så velger hun gjerne hamburger. Men hun kan ikke spise dette hele tiden, sier Brøndbo.

Fylkeslegen har gjennomført tilsyn ved Moholt bo- og aktivitetstilbud, men Ingrids mor kjenner seg godt igjen i fylkeslegens bekymring over manglende tilbud. Hun håper at dette kan være en vekker for kommunen.

- Det er ikke så lett for oss pårørende å fange opp hva slags hjelp de får, og brukerne selv er ikke i stand til å si fra om sine behov. Dette er en svak gruppe, understreker Brøndbo.

Må rydde opp

De tre kommunene har nå fått frist på seg til å rette opp i avvikene. I Orkdal opplyser enhetsleder for hjemmetjenesten, Sissel Høydal, at tilsynet har ført til en ryddeaksjon hvor de har tatt en ny vurdering av brukernes hjelpebehov, de har kartlagt tjenesten brukerne får og de har innført nye rutiner. Blant annet har en av boligene blitt tilført flere ressurser.

- Vi tar dette tilsynet på alvor, og vi skal selvsagt rydde opp i dette. Vi mener at utviklingshemmede i Orkdal har hatt gode tjenester også tidligere, men målet er at det nå skal bli enda bedre, sier Høydal.

Enhetsleder for pleie og omsorg i Midtre Gauldal, Kristin Grindstuen, sier at de tar fylkeslegens rapport til etterretning.

- Vår intensjon er at vi skal drive etter lover og forskrifter. Avvikene skal lukkes. Noen avvik er allerede lukket, mens vi har en langsiktig plan på å lukke andre, sier Grindstuen.

Kommunaldirektør i Trondheim, Helge Garåsen, sier at kommunen har tilført betydelige ressurser på dette området i 2016, og at han derfor er noe overrasket over funnene i tilsynet.

- Jeg opplever at det kom frem mye positivt i tilsynet, men at det er åpenbart at vi må gjøre en del ting bedre i forhold til å følge opp enkeltpersoner på en bedre måte, ikke minst i helgene. Dette er noe vi må se på hvordan vi skal løse. Men jeg er overrasket hvis manglende ressurser skulle være et gjennomgående problem som den eneste årsaken til funnene. Vi må nå skaffe oss en bedre oversikt for å finne ut hva som er utfordringene, sier Garåsen.