Så langt i år har bare 42 prosent av dem som har fullført introduksjonsprogrammet i Trondheim, kommet seg ut i jobb eller utdannelse.

Det viser ferske tall fra kommunen. Over tid har Trondheim ligget ganske likt med andre storbyer som Bergen og Oslo, men sammenlignet med mellomstore steder, som Steinkjer, Stjørdal og Levanger, ligger storbyene dårlig an – i alle fall på kort sikt.

Regiondirektør Marit Elin Eide i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) sier det er vanskelig å peke på enkeltfaktorer for hvorfor det er slik:

- Trondheim er i forbedringsmodus, de er selv på jakt etter svarene. Vi er ikke fornøyde og de er ikke fornøyde, sier Eide.

Les også: Nesten 11.000 flere personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge i fjor

Mål om 55 prosent

Trondheim kommune har mål om at 55 prosent skal ut i jobb eller utdannelse etter kurset som alle gjennomgår for å introduseres for det norske samfunnet. I 2016 var tallet 53 prosent, i 2017 lå det på 50 prosent. Hittil i år: 42 prosent.

- Erfaring tilsier at prosenten øker i andre halvår, så det er mulig vi ender på rundt 50 prosent også i år, men det er vanskelig å si, sier enhetsleder Gjermund Ringsrød ved Kvalifiseringssenter for innvandrere (Inn).

I fjor bosatte Trondheim rekordmange: 637 voksne og barn totalt. Hittil i år er tallet bare 126 bosatte, altså en meget stor nedgang, kanskje en halvvering når året er omme.

foto
Nestleder i Ap Hadia Tajik og rådgiver Halvard Hølleland besøkte det nye bygget på Sorgenfri for å lære mer om hvordan Trondheim arbeider med flyktninger. Her sammen med rektor ved Voksenopplæringa, Mette Nilsen. Hun mener Trondheim kan lære av Levanger, blant annet når det gjelder Nav-samarbeid. Foto: Terje Svaan

Gode i Stjørdal

Stjørdal har over tid ligget helt i norgestoppen når det gjelder å få flyktninger ut i jobb eller utdannelse. I fjor bosatte de rundt 90 personer. Sett opp mot at det bare bor 23 000 innbyggere i Stjørdal, bosetter de flere enn Trondheim per innbygger. Rekorden til Stjørdal er å få 88 prosent ut i jobb eller utdannelse på ett år (i 2012). I fjor var tallet 75 prosent. Leder for flyktningtjenesten Stein Petersen har noen teorier rundt hvorfor de gjør det bra:

- Vi lar flyktningen i stor grad være aktive i å utforme egne planer, i den grad de er realistiske. Vi har også hatt en stor andel som er motiverte for utdannelse, og med to videregående skoler har vi vært godt rigget for å få dem i utdannelse og senere jobb. Vi lar også bortimot 20 prosent holde på litt lengre enn to år. Det kan være lurt når vi ser at de ikke er helt i mål, sier Petersen.

- Hastverk er lastverk

Loven åpner for å forlenge programmet med opptil ett år. I Stjørdal samarbeider de tett med voksenopplæring, Nav og frivillig sektor, og Petersen mener det er en viktig suksessfaktor. Samtidig poengterer han:

- En del av de kommunene som ikke gjør det like bra som oss med en gang, kan gjøre det bra på sikt. Forskning viser at hastverk ofte er lastverk, sier han.

Ap: Må bli bedre

Kommunalråd Sissel Trønsdal (Ap) besøkte denne uka det flunkende nye bygget der Trovo (tidligere Evo, Voksenopplæringa) holder til. Sammen med kvalifiseringssenteret (Inn) har de viktige roller for å klare å få flyktninger gjennom introduksjonskurset - og ut i jobb eller utdannelse.

- Vi ser at vi ikke har lyktes like godt som for eksempel Stjørdal med å få folk videre i utdanningsløp. De har en privat videregående skole som tar unna mange, sier avdelingsleder Hege Sotberg ved Inn.

Rektor ved Trovo, Mette Nilsen, peker på at Levanger har et tett samarbeid med Nav og elever med lite skolegang fram hjemlandet.

- Det er også noe vi kan lære av. Forskjellene mellom byene kan også handle om at det er mindre forhold i de mindre kommunene, og at det gir bedre oversikt og gjør det lettere finne samarbeidspartnere, sier Nilsen.

Trønsdal tror samlokaliseringen i det nye bygget på Sorgenfri i Trondheim kan være et steg på riktig retning:

- Vi må bli bedre, og vi har noe å lære av de andre stedene, slår Ap-politikeren fast.

To-årig program

Reza Monajemi i rådmannens fagstab sier én forklaring på de relativt sett dårlige tallene, kan være at kommunen bosetter flere med helseutfordringer enn det andre kommuner gjør. Han peker også på at dagens toårige introduksjonsprogram ikke er nok for alle.

- Vi ser at vi kanskje må vurdere et lengre kvalifiseringsløp. Å få folk inn i et formelt utdanningsløp, er et viktig tiltak, og det kan av og til ta mer enn to år, sier han.

Etter de store ankomstene for noen år siden, ble mottakssystemet i mange kommuner bygget opp. Nå kommer det veldig få flyktninger til Norge, og det er faktisk rift om å bosette, eller «overkapasitet på vilje og evne», som Imdi sier.

Rekke kriterier

Imdi ser blant annet på måloppnåelse (hvor mange som kommer seg ut i jobb/utdannelse) når de vurderer hvilke kommuner som får bosette:

- Det er ikke en ensidig vurdering kun basert på resultat etter to år, men en rekke kriterier ligger til grunn. Resultatene varierer, så det ville vært en skummel strategi å kun se på resultat, sier Eide i Imdi.

- Men burde dere bosette flere i mindre og mellomstore kommuner, og færre i storbyene, med tanke på resultatene?

- Stjørdal, Levanger og Steinkjer er kjernekommunene våre som vi alltid vil prioritere å bosette i. Men Trondheim har også en rekke kvaliteter, som flere og bredere tiltak og et godt og variert arbeidsmarked. Så det handler også om å se mulighetene på sikt for dem som blir bosatt, sier Eide.