- På grunn av stillingsstopp vil ett av dommerembetene stå ledig på ubestemt tid. Dette er svært uheldig da vi får tilført flere straffesaker og sivile saker enn noen gang, sier sorenskriver Leif Otto Østerbø ved Sør-Trøndelag tingrett.

Sør-Trøndelag tingrett er landets nest største fullfaglige førsteinstansdomstol, med 48 medarbeidere. Av disse er 15 dommere og fire dommerfullmektiger. Men domstolen har per i dag på grunn av stillingsstopp bare 14 faste dommere.

Nylig ble tingrettsdommer Eirik Lereim ved Fosen tingrett, advokat Kristin Rognan og konstituert tingrettsdommer (advokat) Magnhild Børsting Røe utnevnt til nye faste dommere i Sør-Trøndelag tingrett.

Domstoladministrasjonen innførte vinteren 2015 en generell stillingsstopp ved landets domstoler, unntatt Høyesterett.

Politiet produserer saker

- At vi mangler en dommerstilling merkes i aller høyeste grad. Politiet er tilført flere stillinger og produserer saker for domstolene på løpende bånd. Men vi klarer ikke å ta unna den økte saksmengden, domstolene er blitt proppen i systemet, sier domstolslederen.

Fra 2014 til 2015 økte den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for straffesaker ved Sør-Trøndelag tingrett fra 91 til 95 dager. Kravet fra sentrale myndigheter er 90 dager for kompliserte saker og 30 dager for mer enkle saker. Østerbø forventer en ytterligere økning i 2016. I motsatt fall må domstolen tilføres mer ressurser.

Også den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for sivile saker vil ifølge sorenskriveren komme til å øke i år.

Må prioritere mellom sakene

- Hvordan skal dere møte den økte saksmengden?

- Når det gjelder straffesaker, må vi begynne å prioritere. Saker med gjerningsperson under 18 år og folk i varetekt vil bli prioritert. De øvrige straffesakene må utsettes eller omberammes.

- Vil det komme mer penger i revidert nasjonalbudsjett?

- Det vet vi ikke, men det er lov å håpe. Den økonomiske situasjonen er krevende. I 2015 ble driftsbudsjettet redusert sammenlignet med 2014. Denne nedbyggingen fortsetter i 2016.

Gammelt videoutstyr

Østerbø sier domstolen har satset mye på bruk av videooverføring under blant annet hovedforhandling og fengslinger. Ved å kunne avhøre siktede og vitner uten at de fysisk er til stede i rettssalen, sparer man reiseutgifter. Det samme gjelder om aktor og forsvarer kan delta over videolink. Men nå er utstyret i ferd med å bryte sammen.

- Vi trenger nytt videoutstyr. De fleste hjem har mer moderne utstyr enn det vi har. Vi føler at vi kjører på felgen. Politikerne tar ikke ansvar for de krav de har satt til domstolene, sier Østerbø.

Han mener situasjonen kan utvikle seg til et alvorlig rettssikkerhetsproblem.

Østerbø peker på at det er et generelt trekk at flere saker blir mer komplekse og omfanget av sakene blir større. Sett i sammenheng med ressurssituasjonen i domstolen gir dette et større press på saksavviklingen.

Flere barnelovssaker

Sør-Trøndelag tingrett behandler stadig flere barnelovssaker, og for disse sakene har saksbehandlingstiden økt. I 2013 etablerte tingretten og Familievernkontoret i Sør-Trøndelag et felles prosjekt der man har fått til et tettere samarbeid mellom domstolen og familievernet i saker etter barneloven.

Fra august 2013 til desember 2015 har 60 foreldrepar benyttet seg av muligheten til å få henvist saken fra retten for å jobbe med foreldresamarbeid på familievernkontoret. Dette utgjør om lag 15 prosent av de foreldretvistsakene domstolen behandlet i samme periode.

Flere velger tilståelsessak

Av alle straffesakene som ble avgjort ved Sør-Trøndelag tingrett i 2015 utgjorde tilståelsessakene 61 prosent. Dette er saker der siktede erkjenner straffskyld og hvor domstolen kontrollerer at vilkårene for straff er oppfylt. Siktede har krav på inntil en tredel strafferabatt.

Situasjonen er svært alvorlig også for Frostating lagmannsrett, som har 19 faste dommerembeter. - Vi har fått beskjed fra Domstoladministrasjonen at bare ett av de to dommerembetene som blir ledig fra sommeren, kan lyses ut. Det andre må stå ubesatt inntil videre, sier førstelagmann Sven-Jørgen Lindsetmo.

I tillegg har Frostating fått vesentlige kutt i reisebudsjettet. Allerede fra sensommeren kan det bli aktuelt å trekke flere saker inn til Trondheim. Dette gjelder i hovedsak saker som ellers skulle ha gått på Møre. Alternativt må saker utsettes, opplyser Lindsetmo.

- I sivile saker velter man kostnadene over på partene. Påtalemyndigheten får økt sine reiseutgifter. Med de lave budsjettene klarer vi ikke å holde produksjonsnivået fra 2015. Det er virkelig ille og opprørende at budsjettene til domstolene er så lave, sier domstolslederen.

For stramme budsjetter

- Domstoladministrasjonen har over flere år vist til at budsjettsituasjonen for domstolene er for stram, men ikke oppnådd politisk forståelse for at det er nødvendig å foreta en betydelig økning av domstolenes budsjettramme. Flere domstoler er ikke lenger i stand til å oppfylle Stortingets krav til saksbehandlingstid, særlig på straffesakssiden, sier Sven Marius Urke direktør ved Domstoladministrasjonen (DA).

Både politiet og kriminalomsorgen er tilført betydelige ressurser de siste årene, men for domstolene er situasjonen en helt annen. – Domstolene er blitt det svakeste leddet i straffesakskjeden, understreker Urke.

I fjor var hele 30 av 65 tingretter og alle lagmannsrettene ute av stand til å overholde fristene for saksbehandlingstid når det gjelder straffesaker for meddomsrett. For å få budsjettet i balanse ble styret i DA tvunget til å innføre stillingsstopp i alle domstoler, unntatt Høyesterett, for andre gang på fem år.

Stort arbeidspress

Urke forteller at det har vært en god produktivitetsutvikling i domstolene over flere år. Dommerne arbeider i gjennomsnitt 25 prosent ut over normal arbeidstid.

- Man kan ikke presse mer ut av hver enkelt dommer. I stedet bør det gjøres strukturendringer ved å redusere dagens 65 tingretter til 30–40 og på den måten spare penger, men dette har Stortinget stoppet. Vi foreslår også å fulldigitalisere de 12 største tingrettene, alle lagmannsrettene og Høyesterett.

DA foreslår at det brukes 207 millioner kroner over seks år på å erstatte alle papirdokumentene med digitale løsninger. Man vil ifølge Urke spare 36 millioner kroner i året på en digital løsning, og domstolene vil bli i stand til å håndtere flere saker.

- Jeg vil prioritere IKT fremfor vesentlig flere dommere. Nå setter vi vår lit til mer penger til drift gjennom revidert budsjett i mai, og ikke minst at domstolene tilgodeses med midler til satsingen på digitale domstoler i statsbudsjettet for 2017, sier Urke.

Færre domstoler: Direktør fro Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke foreslår langt færre domstoler for å spare penger. I dag må flere dommerstillinger stå ubesatt på grunn av budsjettsituasjonen. Foto: jens petter søraa, Adresseavisen
Må spare: Førstelagmann Sven-Jørgen Lindsetmo ved Frostating lagmannsrett har fått beskjed fra Domstoladministrasjonen at bare ett av to ledige dommerstillinger skal lyses ut. Det mangler penger til det andre embetet. Foto: Glen Musk, Adresseavisen