Se 3D-video om sykkelekspressveien her!

Ekspressveien i Trondheim er en del av nasjonal plan for de ni største byområdene i Norge, hvor det er planlagt ekspressveier for sykkel til nærmere 8 milliarder kroner. De nye sykkelveiene er et av virkemidlene for å øke sykkelandelen i byene til mellom 10 og 20 prosent.

Sykkelekspressveier er definert som en høystandard og sammenhengende sykkelvei forbeholdt syklister, tilrettelagt for rask og direkte sykling over lengre avstander.

Her planlegges det sykkelekspressveier

De øvrige byene det planlegges ekspressveier for sykkel, er Oslo, Bergen, Nord-Jæren, Nedre Glomma, Buskerudbyen, Grenland, Kristiansand og Tromsø.

I grunnlagsdokument for «Nasjonal transportplan 2018-2029», foreslås sykkelekspressveier som en særskilt statlig satsing utenfor bymiljøavtalene.

Ekspressveien mellom Heimdal og Reppe skal bygges som egen sykkeltrasé med så få krysninger av veier som mulig, hvor det kan sykles i 30 til 40 kilometer i timen. Ekspressveien får eget fortau ved siden av langs store deler av strekningen.

- Skal få flere til å bytte ut bil med sykkel

- Ett av hovedmålene i miljøpakken er at færre skal kjøre bil og flere gå, sykle og reise kollektivt. Målet er at sykkelekspressveien fører at flere bytter ut bilen med sykkel, både på arbeidsreiser og i fritiden, fordi dette lønner seg både med henblikk på tid, helse og miljø. Dette er en helt ny måte å legge til rette for sykkeltrafikk på, sier sjefingeniør Jon Arne Klemetsaune og planleggingsleder Torstein Ryeng i strategiseksjonen i Statens vegvesen region midt.

En grov kostnadsberegning viser at ekspressveien får en meterpris på mellom 110 000 og 117 000 kroner for hele strekningen.

- Å bruke milliardbeløp på en sykkelvei som bare blir brukt av noen få hundre syklister høres råflott ut?

- Vår analyse viser at attraktiviteten på en slik trase, kan føre til en trafikk på 2000 syklister i døgnet langs deler av veien. En så stor mengde trafikanter er det bare et fåtall fylkesveier som kan skilte med i Trøndelag.

- Samfunnsøknomisk nytte er formidabel

Dessuten er den samfunnsøkonomiske nytten av å få flere til å bruke sykkel formidabel. Ekspresseffekt, et program utviklet av Transportøkonomisk institutt, har beregnet at en investering på 2,4 milliarder i utbyggingskostnader, vil gi en netto nytteeffekt på nesten seks milliarder kroner! Helsegevinsten langt overgår utbyggingskostnadene. For hver krone man bruker på sykkelekspressveien, får man altså tilbake 2,50 kroner. Dersom antall syklende dobles i tråd med målsettingene i bymiljøavtalen, vil nytten bli enda større, sier Ryeng.

Den ferske utredningen om den nye sykkelekspressveien i Trondheim, som er laget av Statens vegvesen i samarbeid med Trondheim kommune, inneholder vurderinger av ulike alternativer for traseen langs E6 på strekningen fra Heimdal og Tiller til Reppe.

Seks delstrekninger

Traseen er delt inn i seks delstrekninger:

* Heimdal – Sluppen (4718 meter, sykkelvei med fortau)

* Tiller -Sluppen (3890 m/4718 m sykkelvei med fortau)

* Sluppen – Moholt (2343 m sykkelvei med fortau/ 483 m sykkelgate,)

* Moholt – Angelltrøa (1328 m sykkelvei/1430 m fortau/230 m sykkelvei med fortau)

* Angelltrøa – Skovgård (2130 m sykkelvei med fortau)

* Skovgård – Reppe (2860 m sykkelvei med fortau)

- Med unntak av delstrekning 1, Heimdal – Sluppen og Tiller -Sluppen, er det flere alternativ innenfor hver delstrekning. Utredningen vurderer hvilket alternativ for de ulike delstrekningene som anbefales til videre planlegging, forteller Klemetsaune.

Sykkelbru over Nidelva

På siste del av strekningen Tiller – Sluppen er det foreslått å bygge en egen sykkelbru over Nidelva som går parallelt med Kroppanbrua.

Den mest utfordrende strekningen er Moholt – Angelltrøa. Fordi traseene går gjennom etablerte boligområder har rapporten ingen klar anbefaling og konkluderer med å gå videre til neste planfase for denne delstrekningen.

For delstrekningene fra Heimdal – Sluppen/Tiller – Sluppen og Skovgård til Reppe anbefaler utredningen at neste planfase gjennomføres med reguleringsplaner.

Ikke foretatt endelig trasévalg

Klemetsaune presiserer at det ennå ikke er foretatt noe endelig trasévalg. – Spesielt gjelder det traseen med ny sykkelbru over Nidelva nær den eksisterende Kroppanbrua. Det er også utredet en god trase som er ført nær den eksisterende mot Bjørndalen ved Selsbakk, forteller Klemetsaune.

- Standard og snitt på sykkelekspressveien vil variere på delstrekninger. Noen steder velges en sykkelgateløsning og i ett alternativ splittes gående og syklende. Topografien er stedvis utfordrende på store deler av strekningen. Stigningsforholdene for en sykkelvei har mye å si for bruken av den, og derfor har også dette vært et viktig kriterium i vurderingen av de ulike alternativene, forteller Ryeng.

- Når kan sykkelekspressveien stå ferdig?

- Det er opp til Miljøpakken hvordan de vil prioritere dette prosjektet og hvilke midler som blir stilt til disposisjon, men det er nok trolig at i alle fall deler av traseen vil være ferdig bygd innen 2030, sier Klemetsaune.

Under arbeidet har prosjektgruppen benyttet Infraworks, en modellbasert digital terrengmodell i 3D.

 Se kartet over hvor du kan sykle i vinter

foto
Sykkelekspressvei. Det finnes allerede en kort strekning med ekspressvei for sykkel mellom Rotvoll og Leangen. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen
foto
Sjefingeniør Jon Arne Klemetsaune (t.v.) og planleggingsleder Torstein Ryeng i Statens vegvesen region midt. Foto: Vegard Eggen, Adresseavisen